Nå skal ikke jeg sitte her med en oppfordring til mine lesere om å legge ut om sine mest pinlige øyeblikk når de har vært underlagt helsevesenets omsorg, men jeg kan jo gjerne dele en av mine erfaringer med dere. – Skal heller ikke påstå at understående beskrivelse er av allment interesse, men det kan jo være greit å være forberedt på enkelte av våre, alltid så løsningsorienterte, sykepleieres arbeidsrutiner og verktøy.
Vi må ta turen cirka tjueto år tilbake i tid, nærmere bestemt i det Herrens år 1984. Året før, altså i 1983, hadde jeg en kjedelig hendelse under gymtimen på skolen. Vi spilte basketball, noe som også var en av mine favoritter, sammen med fotball og innebandy. Jeg var sprek og kjapp i vendingene den gangen. Ja, som en riktig fole smatt jeg mellom og forbi mine jevnaldrende motspillere, som ikke behersket dette fantastiske ballspillet så godt. Arrogant og flirende trikset og herjet jeg, med supre vendinger og elegant spenst. De andre ble som statister å regne, og jeg frydet meg. Så skjedde det… Fortsatt leende, lekte jeg meg med klassens matteglupis, – skremte ham litt med å føre ballen hurtig mot nesa hans flere ganger, – spratt så ballen side til side foran ham, før jeg bestemte meg for å ta en rask vending rundt, vise ham ryggen og sende ballen selvsikkert i nettkurva.
I det jeg skal til å vende meg, henger foten fast i gulvbelegget, – et slikt belegg som er forbudt i dag, og jeg hører et smell. En helt for jævlig, intens smerte setter til i ankelen, og jeg griper i foten med begge hendene. I fallet mot golvet hyler jeg ut mine reelle smerterop, og læreren blåser for spillstans.
Mens jeg ligger der, – ganske sikkert likt italienske fotballspilleres fantastiske skuespillerkunster, spiller de andre videre uten å respektere dommerens/lærerens avblåsning av spillet. "Han gjør seg sikkert bare til" – hører jeg i mitt smertehelvete noen si. "Ja, han tror bare han er noe", – hører jeg en annen fnyse ut av seg.
Så kom min stille gråt. Ikke bare av smerte, men også for at jeg denne dagen ble hånet, og sett ned på. – Jeg var flink i norsk, engelsk og gym på skolen. Resten hadde jeg lite interesse for, eller rettere, jeg ga f… i de fagene som ikke fascinerte meg. Derfor ble gym noe jeg kunne hevde meg i. – En begivenhet i skoleuka hvor jeg hadde kontroll, og lett fintet ut de andre guttene i klassen.
Mens jeg så lå der, med både tårer og ansikt dårlig skjult, ble jeg overrasket over at en av klassens verste plageånder kom bort til meg, satte seg på huk, og tok min høyre fot nærmere i øyesyn. Foten som nå hadde antatt en miserabel form og hevelse, ble kjapt diagnostisert som en bruddskank av nevnte bølle. Sterk var han også, denne bølla. Så han løftet meg opp, og bar meg ned til garderoben, med vår lærer i puddingkropp diltende etter.
Der prøvde de etter alle kunstens regler å kjøle ned foten med kaldt vann. Jo da, det hjalp mot hevelsen, men vannet gjorde også at det ble vondere. Mine selvmedlidende tårer trillet nå fritt og uhemmet. Resten av klassen, - ja, jentene også, sto nå i døråpningen til dusjen for å få med seg hver minste lille detalj av siste nytt. Store øyne tittet ned på meg, men latteren var i alle fall borte. Stedets innbyggere var ikke mange, så de siste hendelser var alltid verd å få med seg, for så i ettertid å snakke om det til det kjedsommelige.
Min verste plageånd, bølla, – ble nå plutselig min gode venn og støtte for en stakket stund. "Han må på sykehuset", sa han med den største selvfølge, før han slo av det kalde vannet og bar meg inn i garderoben slik at jeg kunne få på meg klærne. Puddinglæreren sa seg enig, og sa han skulle ordne med det formelle, – hva nå det skulle være… Deretter bar "bølla" meg derfra, og opp til sin Kawazaki 100 ES. Fra gymhuset ble jeg kjørt i denne spreke, blodtrimmede tohjulingen i ei svimlende fart til stedets sykehus.
"Bølla", som jeg nå med stor undring konstaterte hadde en noe godt skjult empati, bar meg fra sykkelen og inn på sykehusets akuttmottak. Tilgjengelig rullestol brydde han seg ikke om å bruke. – Kanskje fikk han en slags macho, testosteronutblåsning av å kunne bære mobbeobjektet sitt på denne måten..? Ikke vet jeg, men jeg var takknemlig for hans bistand, og lot ham få vite det. "Det er det minste jeg kan gjøre", sa han før han ønsket lykke til, og trasket der i fra.
Inne på sykehuset ble det både venting, og en stadig mer smertefull fot. Nå suplementert med en infernalsk banking sammen med tilhørende hevelse, før jeg endelig ble kalt inn til røntgenøndersøkelse. Her ble det etter flere røntgenbilder og samtaler, ortopeder seg i mellom, konstatert benbrudd i ankelen, samt en avrevet sene. "Er det vondt?", spurte en av disse ortopedene. "Neida, jeg er bare allergisk mot basketball", svarte jeg med grimaser i trynet tilbake. Han lo godt da, denne ortopeden.
"Vel, unge mann, vi må gjøre et inngrep, så da sier vi at du kommer hit i morgen tidlig klokken åtte da, greit?" "Ehh… ja, det er vel det da", sa jeg. "Vi har bestilt drosje, så du kommer deg hjem til så lenge", sa han videre. "Okey da", sa jeg noe slukøret. Lite visste denne ortopeden om at jeg ble 16 dagen etter, og skulle ut å kjøre moped må vite! – Hadde jo gledet meg som bare gutter kan gjøre til endelig å få kjøre lovlig på knallerten, som nå sto stygg og nyvasket, og bare ventet på å bli kjørt på lovlig vis.
Min egen gamle Corvette 50cc med Sachsmotor. – Hadde kjøpt den av en annen på skolen som til og med hadde malt den med svart bengalakk. Videre hadde han skrevet navnet på rakkelverket på framskjermen. I stedet for Corvette, hadde han i iveren blingset med bokstavene, og skrevet Corte. Men det gjorde ingen ting. For meg var den fin! – Om ikke annet kjørbar…
Samme kveld begynte jeg å belaste foten. Få den i vigør igjen liksom. Det var vondt som et helvete, men slik holdt jeg på til langt ut i de sene timer. – Måtte jo få den fin og myk til jeg atter skulle møte ortopedene. Jeg skulle jo kjøre moped, kan dere skjønne!
Og så skjedde: På morgenen 13. oktober, 1983 labbet "Leon Baran" smilende, og tilsynelatende smertefri, med krykkene i hånd inn på sykehuset for å fortelle at foten var helt fin den! Leverte fra meg krykkene til en ventende, tilstedeværende lege, og en sykepleier. – Begge overrasket over min usannsynlig stødige gange. "Dette var da en merkelig situasjon", sa legen. "Ja, nei da, foten er helt fin den nå", sa jeg smilende tilbake. "Se her", sa jeg mens jeg tok en pinefull spasertur bortover sykehuskorridoren. "No problem!" - "Ja vel, det ser ut til at vi slipper denne operasjonen da", sa fungerende lege. "Det ser ut til å være et problem som leger seg selv…", sa han noe tvilende. Dette skulle bli noe av det dummeste jeg har gjort.
Mopedkjøring ble det. Det gikk så det suste. Trimmet knallerten, og herjet vilt. En vakker vårdag året etter hadde biltilsynet kjøretøykontroll på stedet, og jeg ble hanket inn. Biltilsynets utsendte brukte sånn omtrent 15 sekunder på sin vurdering, før han fisket frem tanga og klippet skiltene på min kjære "Corte". Han fortalte at mopeden var å betegne som en trillende katastrofe, og at jeg burde hatt såpass mye vett mellom ørene at jeg selv forsto hvor trafikkfarlig den fremsto. Naturlig nok var jeg ikke enig i hans påstand…
Slik ble nå det. På samme tid var jeg ille plaget med min høyre ankel. Den hadde bare blitt verre og verre og hanskes med etter min "friske" opptreden på sykehuset den gangen. Jeg kunne plutselig vrikke den, og måtte stadig passe på hvor og hvordan jeg gikk. Den var jo ikke særlig stødig på grunn av den avslitte sena. Dessuten hadde det dannet seg ubehagelig bruskvev rundt det feil sammengrodde bruddet. Lege måtte konsulteres.
Ny røntgen. Fotundersøkelse av ny ortoped, samt en god porsjon velmenende refs for min dumhet av nevnte "fotmekaniker", resulterte i rask innleggelse med påfølgende operasjon.
Den tidens bedre helsesystem gjorde at alt gikk så mye raskere. – Man slapp å vente lenge før man fikk behandling.
I løpet av to små uker lå jeg glisende og såre fornøyd, full av "moro-dop" og epiduralbedøvelse på stedets utsøkte operasjonsstue. Ei utrolig deilig, snill og forståelsesfull sykepleierske snakket søtt til meg under hele operasjonen. Ja, jeg ble nesten forelska der jeg lå med svømmende, sløve øyne. Fortalte henne at hun var det fineste jeg hadde sett i mitt 16. årlige liv. En skikkelig god, likeglad, behagelig og yrende følelse hadde jeg under hele operasjonen, som var over i løpet av en drøy time. Ble så trillet inn på rom 56, hvor jeg sovnet som et barn.
Lite forsto jeg da jeg endelig våknet igjen. Magen var stram som et trommeskinn, og jeg registrerte til min fortvilelse at det måtte være urin som hadde fylt opp blæra. Fortvilelse fordi bedøvelsen fra epiduralen enda satt i underkroppen. - Vet ikke om de visste hva kateter var på den tiden. Montert var det i alle fall ikke. Jeg skjønte raskt at jeg ikke følte noe særlig til urinblæra grunnet bedøvelsen. Men jeg hadde derimot begynt å få tilbake en viss følelse i bena, så jeg ville forsøke å stabbe meg på dassen likevel. Jeg hadde ikke tanke for at jeg muligens kunne fått hjelp av en av disse søte pleierskene om jeg bare hadde trukket i snora ved senga, som indikerer at en pasient er hjelpetrengende.
Som tenkt, så gjort. Krykker var rutinemessig plassert lett tilgjengelig ved senga, så jeg tok disse og løftet meg forsiktig opp i stående positur. Enda godt i ørska, med konsentrasjon om å holde venstre, friske ben helt stivt for ikke å falle, svimlet jeg meg uhyre sakte og forsiktig mot toalettet rett over gangen for rommet. Alt gikk fint helt til jeg skulle sette meg på "ramma". Der måtte jeg jo bøye foten når jeg skulle sette meg for å pisse, og med fortsatt virkende bedøvelse i muskulaturen måtte det gå som det gikk. Jeg slo ræva så bedervelig hardt ned på toalettringen at jeg den dag i dag er usikker på om skåla overlevde belastningen. Men de søte pleierskene hadde nå i alle fall hørt rabalderet fra toalettet, og kom ilende til for å hjelpe.
To røslige bondetøtter, som ikke så noe videre søte ut lengre, tok tak i begge armene mine for å lose meg trygt tilbake til rom 56, akkompagnert med kjefting for ikke å ha bedt om hjelp. Nesten på gråten fortalte jeg om mitt trengende ærend på husets toalett. "Det skal da gå greit, kjære venn", sa den ene, samtidig som hun fant frem ei pisseflaske fra et skap. "Gjør det du trenger i denne du, så rører du deg ikke ut av senga før om minst to timer!"
Noen som har prøvd å ligge på siden å pisse med bedøvelse fortsatt vel fungerende i kroppen? Det er ikke enkelt! Jeg vet! – Uansett, jeg fikk nå likevel ut noen fattige desiliter i løpet av to timers pissing. Forøvrig min lengste "pissepause" noensinne…
Det gikk etter hvert greit med lating av vannet de påfølgende dagene. Verre var det med den andre delen av menneskets naturlige behov for å kvitte seg med kroppsavfall. Det hadde stoppet helt opp. Nå begynte gode råd å bli dyre. Jeg hadde ikke bæsjet på fire dager! Sekstenåringer synes ikke det er så vidunderlig stas å snakke uhemmet om dårlig avføring, og andre nødvendige, men pinlige kroppsfunksjoner. Til slutt måtte jeg likevel kapitulere, og beskjemmet fortelle om min noe ubehagelige tilstand. Og hvem fortalte jeg det til? Jo, min så inderlig "søte" og hyggelige operasjonssykepleier.
"Dette skal vi da få en ordning på skal du se", sa dette kvinnemennesket, som allerede hadde sunket betraktelig over mine preferanser om hvordan ei pen dame skulle se ut . Hun var alt annet enn søt og pen! "Moro-dopet" hadde spilt meg et surrealistisk, skremmende og urettferdig pek! "Bli med meg på badet en tur du", sa hun, allerede på vei ut fra rom 56. Jeg humpet usikker, og med stor skepsis etter henne.
På etablissementets bad, ble jeg kommandert ned på ei sykeseng som sto rett til høyre innenfor døren. Toalettet på venstre hånd. "Nå vil jeg du skal ligge på siden, og så trekker du ned buksa", befalte hun. Faen, tenkte jeg med meg selv. Dette er for jævlig! Jeg var både skremt og flau. Nå lå jeg der på venstre side med rompa bar, ansiktet mot veggen, og anus pekende rett i fleisen på dette vortebefengte monsteret av ei pleierkjerring. I hånden hadde hun, noe som for meg, virket som ei diger hagesprøyte. Jeg fikk assosiasjoner til et grusomt torturredskap, da jeg i øyekroken registrerte det "våpenet" hun gjorde klart til bruk. Oransje væske ble fylt i sprøytemagasinet. Plenty væske fylte hun uanfektet og ufølsomt inn i "kanonen"! Liten, følte jeg meg. - Veldig liten!
"Sånn, nå må du ligge helt stille, vennen, - så skal vi snart få orden på problemet ditt skal du se." - Jeg lå stiv som en stokk! Jeg kjente hun stappet slangetuten opp i enden på meg. "Sånn, nå vil du kjenne noe varme der bak." - "Kjenner du det, spurte hun." "Ja da", mumlet jeg. - "Det er faktisk ikke så ille som jeg hadde trodd", sa jeg til henne. "Neida, dette går så fint så", sa hun betryggende.
"Nå vil jeg du skal legge deg på magen i fem minutter", sa hun etter å ha tømt "hagesprøyta". Klokke hadde jeg på hånda, så jeg begynte straks å holde fokus på den etter å ha funnet meg vel til rette i mageleie. - "Fem minutter, så kan du gå på do", sa hun, samtidig som hun ryddet opp etter seg og gikk ut.
Fem minutter er ikke lenge dere. Men prøv fem minutter med en liter varmt såpevann presset inn i rassen, der det allerede befinner seg en til to kilo, fem dager gammel avføring! Da blir fem minutter en ufordragelig og smertefull lang tid!
Fem minutter hadde omsorgspersonen sagt. Jeg hadde kommet til nesten tre minutter, og det sydet, skvulpet og kokte allerede som en vulkan der bak. – En vulkan som kunne eksplodere når som helst. Herregud! – Fem minutter! Kjerringa måtte være gal, tenkte jeg med meg selv. - Tre minutter og 20 sekunder… Jeg svettet og skalv. Blodet forsvant fra ansiktet. Kjente jeg ble blek. Kuldegysninger… Det kokte. – Alt under brystregionen kjentes som om det skulle revne. Klarte ikke lengre… Måtte komme meg på skåla fort. - Jævlig fort!!
Med stor anstrengelse fikk jeg plassert venstre, friske fot på gulvet. Skubbet meg bakover med hendene. Hørte papiret på sykesenga revne og krølle seg under meg. Nærmet meg punktet hvor jeg kunne bevege resten av kroppen rett ned på doskåla. AH..!! - Knep igjen det muskelen der bak klarte, men den var i ferd med å gi etter for trykket. - Måtte skynde meg. Cirka en og en halv meter skilte meg fra befrielsen. Så skjer det. I desperasjon løfter jeg kroppsvekta over på venstre fot, samtidig som jeg løfter overkroppen fra senga. Tyngdekraften hjelper til med det siste som skulle til, - og fiseringen kapitulerer for presset. En kraftig stråle med illeluktende guffe skyter som en kanon ut fra rompehullet. Under de to sekundene det tok å få kroppen fra senga over til doen, sprutet drittstrålen konstant. Våt, sleip avføring blandet med klystervæske fulgte bevegelsen til kroppen ned mot doringen. I det jeg skal ta meg for med hendene på ringen, var jeg ikke forberedt på at guffa også hadde fulgt med dit. Dritten gjorde at høyre hånd gled som et prosjektil vekk fra doringen, og jeg smeller nok en gang med et brak ned på befrielsens skål. - Der når utblåsningen uante høyder mens jeg gauler over smertene jeg nettopp hadde fått i høyre hånds ublide møte med den sleipe doringen, - sammen med smertene fra to allerede sønderslåtte rompeskinker fra forrige traumatiske møte med sykehusets lavt plasserte toaletter.
Min pleier kommer løpende inn på badet, skremt og opprørt over lydene hun hadde hørt. Storøyd betrakter hun meg og rommets nå heller tvilsomme tilstand. - Hun tok seg likevel fort inn, denne dama. "Oj, oj, oj. Her har vi sannelig vært uheldige ja, ser jeg", - kaklet hun, mens jeg fortsatt satt forslått, bedervet og flau på det neddritede klosettet. Flere pleiere kom hjelpende til for å vaske både meg, toalett og bad. Det vites ikke om disse "søte" pleierne fikk smusstillegg for opprydningen…
Men dette sier jeg dere: Det er noe skikkelig dritt å havne på sykehus!
På gjenhør (",)
Leon
Ojojojojoj….
*ler så tårene spruter*
Dakar, dakar liten!!
Veldig levende og godt beskrevet, forresten…
Hehehehehe..
……
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#1
Ja, det var en traumatisk opplevelse det der, he-he
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
HAHAHA!
Nei, unnskyld
Fabelaktig bra fortalt!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#3
Takk for komplimenter. Måtte bare få det ut… He-he
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hehe!
En fornøyelse å lese på morrakvisten:)
Go historie, og meget detaljert fortalt…ler ennå..
Stå på!
Hilsen nunzio
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Man skal som kjent være relativt frisk for å overleve et opphold i norsk sykehus.
Din historie bekrefter denne påstanden!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Ha ha…stakkars deg. Jeg har ingen pinlige sykehus historier bare ekle. F.eks da jeg skulle ta gastroskopi ( jeg er temmelig glad jeg ikke visste hva jeg skulle på forhånd). Det var mistanke om cøliaki, fordi jeg var alvorlig underernært på grunn av langvarig diare. Snakk om år faktisk. Jeg kunne ikke gå noe sted uten å vite hvor doen var. Det er rart med det.. man blir så vant til det at man ikke tenker på det engang, unntatt akkurat der og da. Men til slutt var jeg altså helt på felgen.
Gastroskopien var en stiv ganske tjukk slange med kamera i den enden som skal inn i halsen og ned i magesekken og ut i tynntarmen. Brekk refleksen er særdeles ubehagelig over tid. Jeg hadde fått noe dop, og husker bare at Gaute sa:”pust, du må puste…” Jeg vet ikke om jeg gjorde det. Men på et punkt var de ferdige, og jeg reiste meg opp straks. De ville holde meg igjen og jeg sa:”det går helt fint!”. Jeg ville ut derfra så fort som mulig, det var panikkflukt. Men jeg hadde høy promille, så jeg sjanglet og greide nesten ikke å holde meg på beina. Ut skulle jeg! Gastroskopien kom ut negativ, og det tok meg enda flere år å skjønne at det faktisk var hvetemel som var problemet likevel. Må ikke tro de gadd å undersøke mer når gastroskopien var negativ. Jeg tok prøv og feil metoden på det meste utenom hvetemel, for jeg regnet med at det ihvertfall ikke var DET.
Fremdeles blir jeg kvalm når jeg tenker på det. Neste gang, forhåpentligvis aldri, vil jeg ha FULL NARKOSE!!!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#5
Hyggelig å kunne more deg på morrakvisten, Nunzio. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#6
Meget korrekt observasjon det der, ARGUS37! *LER*
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Er det en trøst å høre at slike klyster ikke brukes idag?
Idag brukes klyx, som også er væske opp i tarmen, men det er “ikke mer” enn et par desiliter.
Man har også oljeklyster, som er like stor mengde som klyx, men jeg har ikke vært borti den typen så mye før…
Også har vi jo mikrolax da.
Det er 5 ml som skalnn i endetarmen, dens jobb er ikke bløtgjøre avføringen, men å “oppmunre” tarm musklene til å jobbe…
Jeg håper på tro og ære at jeg noen gang slipper dette uansett… Høres absolutt ikke morro ut, og det trur jeg ikke det er heller.
Da vi gir gamlingene på bben klyx er det nesten umulig å vekke dem i løpet av dagen, de blir helt utslitt stakkars…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#9; hahaha…
Ante meg at du kom til å dukke opp her, White_Choclate, etter heftig meningsutveksling over samme tema hos Milla i går… Tihi…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#10
I’m like the ghost, you never know when I’m there, and when I’m not!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
For et skrivetalent du har da, gutt!!!!!
Når kommer boka?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#9
Takker for din kunnskap rundt dette med, æh… svineriet, he-he.
Flott å høre at de har andre rutiner i dag. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#12
Takker så mye for komplimentet, “Skriblebua”.
Alltid hyggelig med positive tilbakemeldinger.
Bok… vel, jeg har jo noen skriblerier liggende på PC’en, så vi får se. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Herlig fortalt. klem siskan:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hahah! Utrolig bra!
Jeg sitter her på skolen, og burde vel egentlig jobbe, men jeg klarte ikke å slutte å lese.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#16
Takk skal du ha, “siskan” (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#7
Ja, du har hatt dine prøvelser du óg, leser jeg. Jeg vil ikke ta fra deg poenget ditt, men gastroskopi, sammen med endoskopi, eller rompeskopi, som jeg kaller det, er også blant mine tvilsomme erfaringer. Kunne skrevet en historie om det også… he-he.
På gjenhør
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hehe, bra skrevet
Får noen stygge flash-backs til min tid som pleier på gamlehjem – hvor jeg med hånda på hjertet kan si at de nye preparatene også kan gi virkninger som du så uheldig fikk erfare for 20 år siden…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
hihihihihi…*ler så jeg griner*..
Men hvordan gikk det med bølla?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#17
Fint å høre at jeg kan bidra til at du får deg en god latter i skoletiden da, geminimini. (”,)
På gjenhør
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#20
Ja, kan tenke meg at du har tøket opp en del “rester” da ja, Probiotica. He-he
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#21
Bølla fortsatte å være ei bølle helt til jeg ble stor nok til å bølle litt med ham…
Da kan du kanskje tenke deg, Mayaliten? (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Sykehus er noe dritt
Tuddlu!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#25
Det skal i rettferdighetens navn sies at jeg har hatt langt hyggeligere opphold på noen av landets sykehus i ettertid, da. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hahahah, utrolig morsom historie. Skikkelig bra fortalt også.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#29
Takker så mye, Lisa! Hyggelig at du satte pris på den. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Føyer meg til listen over lattermilde, medfølende og imponerte kommentarer
Hehehehhe!!! Stakkars…. SVÆRT GODT!!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#31
…og jeg takker så mye til deg, simonsen06.
Alle gode tilbakemeldinger gir inspirasjon til fortsatt å forfatte noe andre kan ha glede av. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Det sies at en god latter forlenger livet, her utsatte jeg sykehusopphold i flere år fremover.
Takk for underholdningen!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#33
Godt å vite at man har “reddet” noen fra sykehusopphold! (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hehehe…Jeg så deg for meg der du svømmer i dritt. Kjipt, men allikevel godt å få det ut tenker jeg;D
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#35
Ja, jeg kan fortelle deg at DEN følelsen glemmer jeg aldri! Rådeilig var det det var! hehehe
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
HEHEHE!
ler meg helt fillete! noe av det morsomste jeg har lest her inne på VGB!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#37
Artig at historien moret deg, Cypron! (”,)
…og historien er faktisk helt sann!
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hehe, artig historie, veldig bra skrevet!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#37
Takker så mye! Og takk for komplimentet. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Takk for støtten på bloggen min
må innrømme jeg ikke orket å lese hele innlegget ditt akkurat nå, men forstår det har med et dårlig inntrykk av helsevesenet å gjøre.. Som kommende sykepleier skal jeg prøve så godt jeg kan å rette opp det inntrykket! 
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Fy faen så rett ut jævlig. Fikk omtrent fysisk vondt etterhvert som historia skred fram.. ! Kudos for velskrevet historie.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#39
Du MÅ bare lese hele innlegget mitt. Det var ikke helsevesenet som var det store problemet i historien. Problemet var at jeg dreit meg ut… hehehe
På gjenhør
Leon (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#40
Jeg overlevde nå i alle fall, hehe.
Takker uansett for sympatien! (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hehehehe.. virkelig bra og morsomt skrevet! Takk for tipset, tror jeg skal tørre å legge meg å sove nå:) Har hatt et par sykehushistorier med bedøvelse jeg også, ikke noe moro når bedøvelsen virker på blæra også. Utrolig vondt å være såååå nødt å tisse og så kommer det ikke en dråpe…Trodde aldri jeg skulle være så inderlig glad for å få et rør stukket opp i urinrøret for så å få tømt ut et par liter! Det var godt det! Mer som en renselse av dimensjoner!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
hehehheh, småflirer fremdeles..!!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Forresten, du burde vurdere det med å tjene penger på skrivingen din. På ordentlig. Jeg tror du ville gjort det bra!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
hahaha.
Takk for en kjempelatter, du skriver på en sånn måte at jeg levende kan se det for meg. 
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#43
Så du har opplevd det du også, ja. – Da vet du hva det handler om… hehe.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#45
Ja, jeg har vurdert det lenge. Det har bare ikke dukket opp noen som kan tilby meg oppdrag enda. Får håpe det skje noe etter hvet.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#46
Hyggelig å kunne more deg (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Leon, denne var dritbra………….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#50
Ja, bokstavelig talt, mener du? He-he-he
Ha en fin dag! (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Kjempeflott skrevet
Fikk frem smilet hos meg på en dag som ikke har vært mye å smile av. Takk
Til #10 : Joda, vi bruker slike også i dag, men det er mindre vanlig. Har selv vært med på å sette 2 liter saltvann på en pasient som ikke hadde hatt avføring på 1 1/2 uke!!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#52
2 liter saltvann opp i der bak?! Fri og bevare meg vel! – Han opplevde vel ikke det samme som meg? He-he
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
ja ja broren min, du får virkelig fram en god latter i meg;) du har fortalt meg om bruddet i foten din tidligere, men ikke så detaliert..jeg lo så tårene trillet;);) er det noen som kan å fortelle en god historie, så er det deg broren min.. du er toppers!! klem fra søssa di:):)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#54
Takker så mye søss! Like hyggelig å more familie, som resten av landets befolkning. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
he hee.. morsomt! Jeg hadde forresten også en “Bølla” på skolen – i paralellklassen.. og ikke nok med det: han var med i bildet ved mitt benbrudd også! snodig.. Ikke noe ballspill dog.. der var jeg elendig – bortsett fra i stikkball.. hvor jeg figurerte i “toppen”! (av den enkle grunn at jeg likte dårlig å bli truffet… voondt).. Mitt benbrudd kom som følge av ungdommerlig overmot og blind forelskelse – jeg skulle rett og slett tøffe meg, og hoppet ned fra et låvetak.. Meningen var å treffe en liten haug med korn som lå der nede, men jeg traff ikke den….. Noe så ydmykende! mens jeg ble båret hylende hjem, sto han der, med sin røde apachesykkel.. Bølla, som var kameraten til min apache-helt, holdt på å le seg skakk.. det glemmer jeg aldri..
eh.. din “Bølla” har vel ikke fortalt den historien vel?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
har prøvd sånne klyks da jeg og ei dame skulle ha sex i to`ern
det smalt i potta etterpå – hu mista lysta på sex gitt…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#56
Nei, min bølle har ikke fortalt den historien. (”,)
Men det var en ganske så pinlig situasjon du selv satte deg i der, ja. He-he
Kjærlighet gjør blind, tydeligvis. Du traff i alle fall ikke kornhaugen… (”,)
På gjenhør
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#57
*LER* Nei, det var vel ingen “høydare” for dama det der, nei! He-he
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
skikkelig driti ut *LOL*
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#60
Jepp *LER*
Vet hvordan det er å drite meg ut… He-he
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
jeg synes det var fælt å lese! Klarte ikke å se det humoristiske i det sa jeg så det for meg alt for godt…æsjabæsjameg!!!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#62
Skal ikke vente at alle liker den type humor da…
Håper du ikke ble spyferdig… (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Fikk du Gjende kjeks og rød husholdsningssaft når du våknet opp av narkosen? Det fikk jeg etter et traumatisk beinbrudd og den dag i dag står det for meg som det BESTE jeg noen gang har fått servert.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#64
Nei, jeg fikk to brødskiver med gammel, svett brunost, sammen med et glass lunken melk. – Riktignok med ei epleskive på hvert brødstykke da. *KVALMT*
Hadde ikke fått narkose, men derimot epiduralbedøvelse.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Dette er den beste fortellingen jeg har lest siden jeg begynte å lese. Sitter hær å ler så tårene spretter å hele kroppen rister. Stå på T……
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#65 – Åh, epidural var det jah. Ja men det forklarer jo hvorfor De ikke kvalifiserte til Gjendekjeks og rød husholdsningssaft
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#66
Hyggelig at du satte pris på innlegget, Olav.
Ja da, det kommer sikkert mer etter hvert (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#67
Stemmer (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Mye lesestoff men ustyrtelig morsomt skrevet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#70
Ja, det ble en lang story. Men den hadde nok ikke blitt så bra om jeg hadde utelatt bakgrunnen for klystersituasjonen heller…
(”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
En utrolig morsom historie, eller to, gnistrende eller sprutende godt fortalt…lo så tårene kom…”Kanskje fikk….bære mobbofferet sitt inn på sølvfat…..” kostelig
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#72
Forsto det slik at du hadde sansen for historien, og ja, – den er faktisk helt sann.
(”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Huff og huff, stakkars deg. Bra beskrevet historie, om det var forferdelig for deg, så tror jeg i alle fall at du har fått gledet mange med ei god historie, hehe
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#74
Ja, etter kommentarene å dømme, er det mange som har hatt en morsom lesestund. Hyggelig å glede andre…
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jeg har tatt kopi og kunne tenke meg å bruke den i undervisning, får jeg lov?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#76
Jeg takker så mye for at du er så snill og spør. Respekt for opphavsrett er alltid verd å tenke på.
Ja, det er greit at du kopierer den, men under forutsetning at du nevner hvem som har skrevet den. – Altså “Leon Baran”, som jo er mitt pseudonym.
På gjenhør. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#77: Ja, vi får følge spillereglene vet du og oppføre oss ordentlig… Lærer og rollemodell,liksom!
På gjenhør ja. Sirenia.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#78
Sant. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Heisann Leon.
Kjempehistorie! Ekstra artig når jeg mener å kjenne igjen sted og personer, men er ikke helt sikker på hvem som kjørte Kawazaki 100 ccm. Det var i hvertfall ikke meg, -jeg kjørte selvsagt Corvette. Fikk meg noen latterkuler når jeg leste dette. Du skriver bra, du burde tenke på å få betalt for skrivingen din.
Jo
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#80
Heissann Jo!
Ja, kan hende det stemmer det du husker. Jeg kjente en Jo på det stedet da, men han møtte jeg på et atskillig mindre sted, og ditto mindre skole noen år tidligere enn denne beskrevne historien. – Begge begynte vi på ny, større skole på samme sted, og samme alderstrinn… Om du er den Jo jeg tenker på, var første bokstav etternavnet ditt “M”. – Og du hadde en bror ved navn Stig.
Mer vil jeg ikke røpe av hensyn til både din og min anonymitet i tilfelle. (”,)
På gjenhør
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hyyyyyyyyyyyyler av latter….altså ikke over din “elendighet” men fortellerevnen….
Helt herlig…*tørker tårer og hikster*
Åååååååå hiii hiii
God helg, klem fra Mamzen
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#82
Ler med deg over en fargerik, og godt forklarende kommentar, he-he.
Hyggelig å kunne more deg. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Kjenner meg desverre litt igjen… Både i overmotet og i flauheten.
Den ungdomstiden, den ungdomstiden…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hei.
Jo er nok ikke navnet, men mine initialer minus en. Kan også sende deg en mail (jeg ligger i adresseboka di og du i min).
Jo
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#84
Ja, du sier noe. Men historie er historie. Håper uansett du så det komiske i situasjonen da. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#85
AH..! Da vet jeg hvem du er ja, “J.O” He-he
Send gjerne linken til bloggen min videre du, men jeg ønsker fortsatt å være noenlunde anonym. I alle fall overfor de som IKKE kjenner meg.
For å lese resten av innleggene mine, kan du bare klikke øverst på teksten, der det står “Leon Baran’s forum”
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Flott beskrevet
du skulle skrevet bok.. hehe..
leste innlegget ditt i mine pillaglass bloggen til siskan..
har skrevet et svar til deg..
historien du fortalte smertet meg..
men jeg blir glad når jeg ser at andre forstår..
ville bare takke deg for det
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
hehe utrolig bra skrevet altså hehe
lo meg igjennom hehe
stakkars, må ha vært traumatisk for deg når det skjedde men er bra at man kan le av sånn i ettertid hehe
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
uffedå.. men som de andre sier her, meget godt fortalt, og godt med en latter en lørdag formiddag.. Så du hadde vært inne på siden min, og du sier du ikke vet hva TFT er.. det er bare en forkortelse for tankefelterapi, og alt om det finner du på nettet..
Ha en vakker lørdag
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#88
Skrevet bok ja… he-he. Kanskje blir det ei bok en dag. – Har jo noen skriblerier både under topplokket og på harddisken. Takker forøvrig for hyggelig kommentar. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#89
Ja, det er det som er så fint med heller kjedelige hendelser tidligere i livet. – Man kan le av det i ettertid, og se det komiske i situasjonen. Det er det jeg prøver på. (”,)
På gjenhør
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#90
Ah! Da vet jeg hva DET betyr. Fint med litt orientering om diverse forkortelser. – Kan fort gå i surr, he-he.
Hyggelig at historien kunne more deg, webra. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Haha.. vittigste historien jeg har lest på lenge….
Keep on writing… Smiler…
Klem Yetien…..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#94
Morsomt at du likte historien, Yeigirl.
Neste gang, etter det siste som heter “Første fyll”, blir det nok ingen vittig historie. Skal ta for meg noe langt alvorligere da…
Keep on watching… (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hehe, *ler&ler* fy søren for en opplevelse, om ikke så positiv, så hvertfall morsom å lese om… Huff, jeg kan nesten se det for meg;p
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#96
Bare hyggelig å kunne more deg. (”,)’
Ja, det var en heller tvilsom opplevese, men komisk å se tilbake på.
Send gjerne linken til innlegget videre, slik at flere kan få seg en god latter.
På gjenhør
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Har ikke ledd så godt på lenge. Du skriver “levende”, og det er en fornøyelse å lese.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Takker så mye, Oktoberinnen. En fornøyelse å kunne more deg. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
GENIALT.
Morsomste historien på lenge dette, ei skikkelig vitamin innsprøytning for lattermusklene.
Tårene trillet her, måtte ty til papir.
Når kommer humor boken ut da?
Thomas.B
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#100
Først vil jeg gratulere deg med at du fikk kommentar nr. 100 Thomas! (”,)
Når det gjelder humorbok har jeg ikke de helt store planene, men at jeg kan finne på å skrive ei bok en dag ser jeg ikke bort i fra.
Har masse som syder og koker under topplokket som vil ut, så vi får se.
Takk for kommentar, og fint du fikk trimmet lattermusklene. He-he
Hils da!
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jeg ler så jeg gråter her!
Strålende beskrevet, og vanvittig morsomt. Det å ligge på magen blir aldri det samme igjen
*ler litt til*
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#102
Ler med deg, krabbebulle.
Forresten et supert nick du har. (”,)
Ha en fin kveld!
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#103: Takk for det! Nicket har en lang historie bak seg, men det har en viss klang synes nå jeg. Krabbebulle. Lurer på om jeg skal lage en blogg hvor folk kan gjette hvor dette stammer fra. Jepp, det skal jeg gjøre
Ha en fortsatt fin dag
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#104
Ja, gjør det du – så skal jeg være med på å gjette hva nicket stammer i fra. (”,)
En fortsatt fin dag til deg også.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Særs god beskrivelse!
Du har åpenbart et talent du må ta vare på.
Mvh Ørjan
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#106
Takker for den, Ørjan! (”,)
Håper du hadde en fornøyelig lesning- *LER*
Snakkes senere.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Uff jeg ler saa jeg griner her.. Men plutselig saa tenker jeg tilbake paa nattevaketer paa sykehjemmet… Uff.. Og jeg har sakt ja til aa 17 slike i sommer… Det kröller seg litt i magen…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#108 Trist_1
Fanken, det blir teoretisk 17 runder med drittarbeid det..! *LER*
Vel, det er vel ikke hver dag helsepersonell opplever slikt heller? (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jeg utnevner deg herved, etter å ha lest “rompeskopi” og denne epistel, til bloggens ukronede drittsekk
Ærlig talt Leon, det fortjener du: Ingen over, ingen ved siden, dassen under 
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#110 lacustris
Jeg tar høyde for at du med det mener drittsekk i positiv forstand..? *LER*
Hyggelig du fant historien leseverdig. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Helt herlig!
Virkelig fornøyende. Jeg ender ikke opp i brølende latter, men heller med en sånn humring som sitter i magen som du ikke får vekk. Jeg satt her og humret i fem minutter etter å ha lest om dine eskapader på sykehuset!
For ordens skyld: humring slår latterbrøl anytime!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#112 Cantelina
Så morsomt at du likte historien, Cantelina. (”,)
Lite er mer givende enn å more folk, spesielt når storyen er totalt usminket og sann.
Ha en fin dag da. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hehe, bokstavlig talt dritbra!!! Kan skjønne at du har noen traumer ennå ja, vil nok tenke meg godt om hvis klyster noen gang skal komme på tale.
Skal nok tilbringe litt tid på bloggen din, kan skjønne hvorfor du anbefalte den, hehe.
You made my day!!!
Hilsen resepsjonisten på Røros
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Så hyggelig at du stakk innom og leste, og enda mer hyggelig at historien “reddet” dagen for deg, hehe. Og så med dritt da…. (”,)
Søt resepsjonist, du.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Du er en sann forteller Leon, helt herlig fortalt :O))
Jeg kommer nok til å sovne med et smil om munnen :O))
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Godt å underholde deg.
Natta, vennen. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
trodde aldri jeg skulle gidde å lese noe så langt i en blogg,men dette var verd all lesinga! jævlig bra skrevet!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hehe. Noen ganger må det bare bli langt for å få den riktige ramma rundt storyen. Glad du leste, og glad du ble fornøyd. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
HÆHÆHÆHÆHÆHÆ Mangler ord!!!! Ser nesten ikke skjermen pga tårer *snufs*
*kremt* skal ta meg sammen…. snart
Synes virkelig synd på deg…. helt sant… fniiiis mener det helt alvorlig, *snufs*
Må være noe i lufta i dag tror jeg… hmmm hvor kom disse horna i panna fra? hihihihi
perz
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#118 perzmo
Må le jeg også – av horna dine, hehe.
Må pøve å se det komiske i det tragiske, vettu. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende