Døden slipper ingen unna. Opplest, vedtatt, garantert og absolutt. Mange ønsker evig liv, og frykter døden. Man leter etter kilden til evig ungdom. Forgjeves.
Det finnes lite vi mennesker har mer til felles enn at vi alle skal dø en dag, så hvorfor frykte den? Besteforeldre dør. Foreldre dør. Tanter og onkler dør. Bikkja dør. Alle, og alt dør for at nytt liv skal få sin tilmålte tid på kloden. Ingen kan stoppe døden. Ingen kan forhindre den. Man kan redde noen fra å dø, ja – men før eller senere kommer endedagen for oss alle.
Ja, men jeg vil ikke dø! – klager mange høylydt. – Vil du virkelig leve for evig da, spør jeg. Svarene er ofte diffuse. Egentlig vil mennesker leve evig, men blir i et øyeblikks klarsyn bevisst det faktum at det de ønsker vil forbli en utopi. De resignerer over sin egen viten. – Hvorfor er du redd for å dø da, spør jeg videre. Noen kan, eller vil ikke svare. Andre nevner det ukjente. - Hva skjer da, lurer mange på. - Du dør, svarer jeg. – Ja..? – Ja, du dør. – Er det liksom ikke mer etter det da? – man vet jo ikke hva som skjer… Kanskje er det noe etterpå likevel..? - Ja, det blir spennende å se, ikke sant? – svarer jeg. – Nei, dette liker jeg ikke å snakke om, hører jeg like ofte.
Jeg kryper mot førti, og er halvveis i et normalt livsforløp. Kanskje passert det halve også. Tidligere kunne jeg ha reelle redsler av tanken på døden, og at den en dag ville komme. Jeg var sikker på at jeg aldri kom til å bli tretti, enda mindre sannsynlig at jeg ble førti. Femti? – aldri i verden! Så var det et eller annet underveis som gjorde at jeg endret tankesett, jeg husker ikke når – eller om det var knyttet til noen spesiell hendelse. Det gikk bare opp et lys for meg – en erkjennelse.
Døden kommer til sin tid. Alt til sin tid. Jeg fant ut hva jeg heller ville gjøre med livet – hva jeg kunne gjøre for å leve livet fullt ut, på best mulig måte. Sette meg mål som å kjøre opp til tung motorsykkel, reise, kjøpe bobil, hjelpe andre mennesker til et bedre liv. I det hele tatt – leve livet.
I dag er jeg langt reddere for ikke å leve enn å dø.
- Leon
Hmm.. godt sagt!
Jeg pleier å tenke som så at jeg gleder meg til dagen jeg dør, fordi da har jeg opplved og gjort alt jeg har kommet til jorden for å gjøre og oppleve. Forhåpentligvis vil jeg falle fra livet med den følelsen at hvis jeg kunne få leve en gang til, ville jeg ikke gjort noen ting annerledes=)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
bra skrevet=) jeg lever en dag av gangen, og forsøker å ikke tenke så mye på døden.. det er min overlevelsesstrategi=)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#1 Emmma
“Forhåpentligvis vil jeg falle fra livet med den følelsen at hvis jeg kunne få leve en gang til, ville jeg ikke gjort noen ting annerledes=)”
- – - – -
Det er en god tanke, Emmma. Slik skal det være. (”,)
Ha en fin kveld.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jeg er redd for Å DØ. Smerten i dødsøyeblikket. Men man kan jo ikke låse seg inne. De fleste ulykker skjer jo i hjemmet:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#2 Arlova
Ingen grunn til å fokusere på døden i det daglige, Arlova. Det er rett som du skriver – å leve en dag av gangen. Virkelig leve! (”,)
Døden får man hilse på den dagen den kommer. Før den tid er det bare å glemme den.
God kveld.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#4 smykkeline
Hva gjør deg så sikker på at det er smerter i dødsøyeblikket, smykkeline? Når den tid kommer vil du nok sovne fredlig og stille inn.
Dessuten – når man har blitt så gammel at døden melder sin ankomst, er det mange som sier de er mette av dage, og VIL dø.
Fokuser på livet du, vennen. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hvis du har SETT døden i hvitøyet, eller vært nær, våkner viljen til liv og til å overleve.
Ingenting slår livsviljens overlevelseskrefter, de er betydelig sterkere enn dødsangsten, tror jeg.
Er det ikke rart hvor kontra tankene går midt i nuet og livet. Kanskje er det den sterke livsviljen og gleden som er våken og bevisst, sterkere enn vanlig?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
En bra erkjennelse
Det er bare en overgang, sa bonden han ble overkjørt av traktoren.
Jeg ser på døden som en overgang fra det jordiske til det himmelske. Til en åndelig tilstand.Denne troen holder min dødsfrykt på lang avstand. Et totalt fravær av dødsfrykt innebærer imidlertid at man ikke føler frykt for noen verdens ting. Man kan da spørre seg hvor “sunt” det er. Uansett har vi vel alle lyst til å leve så rikt som mulig så lenge som mulig?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Døden er da ikke skummel, det er kanskje det eneste som vi kan garantere at du vil oppleve. Jeg ser egentlig litt frem til døden, da får alle mine spørsmål jeg hadde tidligere svar.
Og hvis man bare “forsvant” når man døde, da ville vel alle minnene også opphøre? Og det er litt vanskelig – om ikke umulig – å forestille seg hvordan det vil være å ikke engang “være”. Nei, et liv etter døden er det nok, men et himmel og helvete er nok ikke hva du har i møte
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#6 Men alle er ikke så heldige… Bare å sovne inn, mener jeg. De jeg kjenner har ikke gått på den måten. Det er vel derfor jeg er redd. Men sitter ikke i en krok redd for livet likevel:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#7 Ja selvfølgelig! Man fokuserer ikke på smerten, men å overleve. Smart.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#7 Sirenia
Viljen til livet er vel den sterkeste driften i oss alle. Vi klamrer oss til livet, og nekter å la det fare. Det er derfor det er så viktig å leve mens man kan.
Selv HAR jeg sett døden i hvitøyet flere ganger. Det er derfor man kommer til den konklusjon at livet er verdifullt, og viktig å ta vare på.
Lev i nuet, og lev godt. Det vet jeg at du gjør, Sirenia. (”,)
Ha en fortreffelig kveld.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Og den mest skremmende tanken er å aldri kunne få lov til å dø.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#8 Volente_Deo
“Uansett har vi vel alle lyst til å leve så rikt som mulig så lenge som mulig?”
- – - – -
Helt klart. Det er jo det som er selve essensen. Vi tilstreber et godt og rikt liv.
Tro kan også holde frykten for døden på avstand, og det er fint for de som tror. Ingen kan jo påstå at det er sånn eller slik etter dette livet – så får det da være opp til hver enkelt hva de mener.
Fin kveld til deg. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#9 GrandSummon
En reflektert og fin kommentar det der. Jeg likte denne setningen best:
“Jeg ser egentlig litt frem til døden, da får alle mine spørsmål jeg hadde tidligere svar.”
Jeg kan ikke si jeg ser frem til døden jeg da, jeg ser heller frem til alt jeg skal oppleve i livet. Men du har et godt poeng i den setningen. Da får vi alle svar på våre spørsmål rundt livet etter døden. (”,)
Fin kveld til deg.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
# 14:
Takk det samme Leon!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
# 14:
Takk det samme Leon!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#10 smykkeline
Nei, ikke alle er like heldige. Jeg er jo klar over det. Men man kan bare ikke gå rundt med slike tanker – det blir for opptærende.
Man får håpe man kommer så langt at man blir mett av dage, som det heter. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Ett av dine bedre innlegg dette Leon. Jeg tror at noe av det værste som kan skje er å ligge på dødsleiet og angre på at man ikke levde. Det er sant at det er lite vi vet mer sikkert enn at døden ligger på lur og meier oss ned – alle som en. Da er det slutt og over og ut, tror jeg. I hvertfall tar jeg ikke sjansen på noe annet. Når jeg dør er jeg ikke mer. Skal jeg leve videre må det være i ettermælet mitt.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#13 Timeline
Ja, tenk på det – å gå rundt her på kloden til evig tid uten å få lov til å dø. Har ikke videre sansen for den tanken jeg heller, hehe.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#19 Invalidos
Takk for fin tilbakemelding.
Å ligge på dødsleiet å angre på det man ikke fikk gjøre må være, som du skriver, noe av det verste man kan oppleve.
Heller gjøre litt for mye ut av livet, enn for lite da. (”,)
Ha en flott kveld med fruen.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Ja, den største frykten jeg vet om er frykten for å leve. Selv om jeg godt kan skjønne mange mennesker har gode grunner til å frykte livet videre utfra hva de har erfart før. Det er trist.
Døden har jeg forsonet meg med, og forsoner meg hver dag med og for livet videre =)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#22 Sandri
Man kommer ikke unna uansett, Sandri. Det er bare å forsone seg med det absolutte først som sist.
Lev livet så lenge man har det, mener nå jeg.
Døden forakter jeg til den dukker opp. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
I følge Bibelen er vantroe død førut sin tid. Når det er snakk om å tro på Gud, så bør en tenke på evigheten og forberedelsestiden her nede på jorden. Har en ikke forberedt seg på å leve i evigheten, så har Gud en slik ordning at slike må gråte på utsiden av Himmelsalens bryllup. Å iklede seg Jesus Kristus rettferdighetskappe, å leve som en kristen, er til Guds velbehagelige vilje. Slik bevarer en sin tro – for de som er nådig til å få den. Slik er forberedelsestiden – å være et Guds barn av kun nåde.
Men jeg forstår din tankegang fullt ut. Det er en veldig menneskelig tanke. Menneskelig forstand og fornuft tilsier at det ikke er en Gud som dømmer en til helvete viss en ikke tror på Ham. Det er ute av vår forstand til å forstå dette. Gud er rettferdig. Om mennesket hadde tro på sin dødsdag, så hadde det mennesket ikke blitt dømt av Gud. Men fått evig liv. Når det ikke er tilfellet har mennesket dømt seg selv ved sitt ugudelige liv.
Kristne får ofte skylda ved å si slikt som jeg gjør. Kristne blir forfulgt for Jesu navn skyld. Men hadde de vantroe spurt seg selv om de faktisk tror, så blir de skyldige. Når Gud ser deres ugudelige liv, får de heller ikke troen. Dette forstår ikke vantroe. Fordi de har ikke lært Gud å kjenne. Når jeg skriver dette, har jeg hold i Skriften i alt.
Men. Som du sier må dette livet leves godt. Da i Guds vilje. For det er godt å leve som en kristen. Og omgi seg med kristne. Å leve som en benådet synder, er stort. Det er ufattelig for meg å forstå at flere ikke tror på Jesus Kristus. Men Djevelen er en fyrste. Han legger is om manges hjertelag slik at vantroen får herje i deres hjerter. Dette er en svært trist sak for oss kristne.
Alt skrevet i den beste mening, Leon. Du kjenner meg.. og jeg har fullstendig respekt for ikketroende, selv om mitt hjerte gråter for deres del.
Blogg-roy
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Smarte ord. Tror jeg skal være redd for å dø en liten stund til
Er bare sånn det er. Men så er jo ikke jeg 40 enda.
Sier som Freddy Mercury sang til den filmen:
“Who wants to live forever?”
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#24 RoFr
Jeg vet du er en troende, Blogg-roy – og respekterer deg for det.
Det du skriver får stå slik det står, uten noen innvendinger fra meg. Det er lest.
Ha en fin kveld der oppe i Kirkenes da. Og du – smakte snadderet på 1,6 kilo godt? (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#25 adrian_dice
Det var nettopp i den alderen du er i nå at jeg tenkte mest på døden selv.
Du har rett, jeg nærmer meg førti. Kanskje tenker også du annerledes når du når den alderen..?
Mercury hadde forøvrig helt rett da han sang den låta. (”,)
Ha en fin kveld.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#26 Ørreten smakte fortreffelig:-)
Når det angår døden, så tenker folk flest på livet eller hva som venter de på den andre siden. Derfor er det viktig for oss som har fått troen å opplyse om dette.
Jeg har sett folk dø i panikkangst. Har også sett folk dø med fred i sitt hjerte. Døden blir oppfattet på mange vis.
Blogg-roy
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#28 RoFr
Du skulle kanskje ha sendt den til røkning, da den var så feit og fin..? Røkt ørret på ferskt finbrød. Mmm… (”,)
Forøvrig – ja, døden har mange ansikter. Har selv sett noen…
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hmm, åkei, hvor starter man…?
Helt eni, førr det første. Eg har åsså det synet at så længe man e her på jorda, så bør man holde fokus på livet, og korsn man skal få det meste ut av det, istedet førr å bruke livet som venterom for døden.
Samtidig meine eg at man skal respektere og tell dels frykte døden som sin kompanjong… Han kan gripe inn akkorat når det passe han, og gjer seg blanke i våres plana og drømma.
Og… øhm… litt ved sia av saken, så møsta eg nættop en kompis i MC-ulykka. En av mine mål va åsså å kjøre opp tell tung-sykkel, men så lætt kan man altså skifte holdning tell den saken. Skal eg få mi tid her på jorda, og sørge førr at den skal vare længst mulig, så droppe eg MC’en foreløpig
Takk førr go læsning, løkka tell videre!
FLISiFOTEN (filosofen)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Fint innlegg Leon.
Jeg overså det litt, da jeg tenkte det enten var et dommedagsinnlegg, eller noe new-age greier.
Men etter å ha sett døden i hvitøyet er jeg ikke redd for å dø, men vil leve hver dag som den er den første.
Med nysgjerrighet…
Svein
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Leon. Det er sagt at det blir mer liv i livet, om døden i livet er med. Det er trolig helt riktig, og det er vel dit du har kommet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#30 flisifoten
Fint du likte innlegget.
Jeg beklager det som hendte med kompisen din. Slikt er utrolig trist, og beviser, som du sier – at døden kon komme når som helst.
Jeg mener likevel at man ikke skal legge bånd på seg i livet over hva som er farlig eller ikke. Alt er farlig. Livet er farlig – man dør jo av det, ikke sant?
MC er farlig. Man er utsatt på en tohjuling. Likevel vil jeg skaffe meg MC-lappen for å gjøre noe jeg har lyst til. Men forståelsen for at jeg er mer utsatt på en MC vil jeg ta med meg. Jeg tenker som så: Man kan dette ned fra dørstokken å slå seg i hjel også…
Døden kommer når den kommer. Jeg vil leve livet enn så lenge.
Ha en fin kveld, flisifoten. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#31 Svein
Sånn skal det låte. (”,)
Er det kanskje slik at den som har hilst på døden og sluppet i fra det, får en slik holdning? Må man kanskje oppleve en ekstremt livstruende situasjon for å lære seg å nyte hver dag man får?
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#32 Timeline
Meget god kommentar det der, og ja – det er vel dit jeg har kommet. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#34 Kommentar fra Leon Baran:
Jeg vet ikke, men kan hende det hjelper…
Men innsikten i at det er en ting man overhodet ikke kontrollerer gjør ihvertfall meg sikker på at det er andre ting jeg frykter mye mer enn døden.
Svein
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#36 Svein
“Men innsikten i at det er en ting man overhodet ikke kontrollerer gjør ihvertfall meg sikker på at det er andre ting jeg frykter mye mer enn døden.
”
- – - – -
Godt skrevet. Er totalt enig i den påstanden der.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Bra skrevet:) Det er viktig å gjøre det meste ut av tiden vi har her på jorda:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#38 StickFigure
Ja, ikke sant? Det er det jeg prøver å påpeke. (”,)
Fortsatt fin kveld, StickFigure
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Flott innlegg Leon og veldig mye sannhet i det du skriver!
Jeg er jo en av dem som sbsolutt ikke er redd døden. Syntes det var fint noe jeg leste her inne at man skulle betrakte livet som en reise, Alle lykkelige øyeblikk setter man i “banken” og tar dem med som berikelser tilbake til vår åndelige eksistens den dagen vi forlater kroppen vår!
Ha en nydelig sommerkveld alle tre,klem siskan:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#40 siskan
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding, siskan.
Jeg likte det du skrev her:
“Alle lykkelige øyeblikk setter man i “banken” og tar dem med som berikelser tilbake til vår åndelige eksistens den dagen vi forlater kroppen vår!”
Kanskje er det slik? Hvem vet…
Eller er det slik at når vi dør, opphører tid og rom å eksistere..?
Klem til deg også, og gode ønsker for sommerkvelden. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Uæææ, -vi er omtrent like gamle vi, -du og jeg, og jeg skal innrømme at tanken streifer meg også iblant…: “Nå har jeg kanskje levd halve livet allerede!!” -Men for den del; -kanskje jeg har bare en måned/uke igjen også…! Man vet jo aldri når mannen med ljåen dukker opp, så det gjelder å leve livet som om hver dag skulle være den siste. Vi må huske å gjøre det beste ut av enhver situasjon, ta vare på familie og venner (og oss selv), kose oss og ikke grave oss ned i bekymringer for framtiden. Jeg har ikke som mål å leve så lenge som mulig (selv om det kan se ut for at gubben min ikke skal bli kvitt meg med det første; jeg hadde en bestemor som levde i nesten 100 år og den andre fylte 94 i juni!). Mitt mål er å LEVE så lenge jeg lever og så håpe og be om at skjebnen er på min side når det gjelder god helse.
Og dessuten: jeg vil heller dø ung enn å se noen av mine etterkommere dø før meg!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#42 mairmog_8
Da synes jeg du har en sunn og frisk instilling til livet jeg, mairmog_8.
Man vet aldri når dagen kommer, eller rettere – sekundet, for ting kan skje utrolig fort.
Ja, man skal leve livet for det det er, og å leve i nuet. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Døden… døden, døden, et resultat av livet, egentelig livets eneste sikre resultat.
Jeg fikk lyst til komme med to sitater fra Essais.
Essais I.20 : “Jeg vil at døden skal finne meg mens jeg ute og planter kål, og hverken bekymrer meg for den eller for det uavsluttetde hagearbeidet”
Essaias II.17: “Jeg kan knapt se forskjell på kål og salat”
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Ma lever bare en gang etter hva jeg tror på og den enkeltes liv blir fryktelig kort i den store sammenheng. Det gjelder å utnytte det og leve livet som best en kan.
Min frykt ved døden går ved alt jeg etterlater, at jeg hadde mer kjærlighet å gi mine elskede, at jeg kunne elske litt mer og litt til, og flere dager jeg ønsket å dele med dem før jeg døde. Døden er ikke ille for den som dør, men for de som står igjen.. Og fordi at nnår vi mister noen følger gjerne en tid med mye smerte, forbinder vi nettopp døden med dette; smerte. Og så klart, dette er skummelt.
Men det er sant som du sier, at en må leve mens en er i livet!
Godt skrevet!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Et veldig bra innlegg Leon!
Frykten for døden er nok de fleste menneskers aller største frykt. Denne frykten forhindrer mennesker fra å leve livet til det fulle og begrenser betraktelig mulighetene for å tørre å føle stor og ekte lykke.
Men hva er egentlig så ille med å dø? -Jeg kan skjønne at det virker skremmende hvis man tror på helvete, og at man har grunn til å havne der – men bortsett fra det ser jeg ingen smerte ved å dø. Selvfølgelig er det vondt å tenke på at man kanskje aldri, og mest sannsynlig i forhold til slik jeg ser det, ser sine kjære igjen – men desto større grunn til å vise de man bryr seg om_hvor_ mye de faktisk betyr for en.
Livet er nok kanskje bare den tiden vi har her på jorden – så hvorfor ikke benytte den til det fulle, hvorfor ikke sørge for å tilføre noe godt før man forlater livet for alltid.
Livet er det man velger og gjøre det til. Intet mer, intet mindre. Det er opp til hver enkelt av oss å fylle våre liv med det vi ønsker. Det er kun en selv som kan leve sitt liv.
Ønsker deg en riktig fin dag i livet ditt:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Disse ordene du skriver her Leon, kunne likeså ha vært mine egne. Hvor, og når dødsredselen gikk over, -aner jeg ikke. En konstaterte bare plutselig en dag, at sånn var det bare…
Vi skal alle noe med hverandre ser det ut til, derfor gjør jeg mitt beste i hverdagen, for å glede andre, og meg selv. Føler det som mitt “kall”.., -og det kjennes riktig i hjerte..
Ha en flott dag!
Nunz
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Ja, slik er det Leon. Det er befriende å treffe folk på din alder som erkjenner at alt slutter en dag. At man intet kan ta med seg og – at det man ønsker å gjøre/utrette, bør man helst utrette mens man enda er i live.
For noen genererer dette stress og en frykt for døden. Kanksje ikke for døden i seg selv, men at den skal komme for tidlig. At man ikke skal rekke å gjøre alt det man har satt seg fore.
So what? Også de etterfølgende generasjoner bør jo ha noe å gjøre. Tenk om alle oppgaver var løst – permanent?
Nei, la oss levet som best vi kan og formidle av vår kunnsakp og erfaringer til den oppvoksende slekt. Paradokset er jo at den oppvioksende slekt aldri har vist særlig interesse for den slags fossile kunnskaper, men alltid insistert på å gjøre sine egne feil.
Så kanskje bør vi bare holde kjeft (inntil vi blir spurt)og leve det livet vi er tildelt som best vi kan?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#44 Mare Nostrum
Hehe, likte sitatene dine. Men det er sant – det beste er å få vandre heden uten bekymringer av noe slag. Uten å etterlate seg ansvar.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#45 MissTella
En dyp tilbakemelding fra deg, MissTella – og du bekrefter jo det som er sant ved døden. Sorgen, tapet over noen man er glad i…
Vi snakket her hjemme ubesværlig om døden i går, og fikk iallfall satt fingeren på hvordan vi ville ha det i forbindelse med vår bortgang.
Tror det er viktig å fokusere på at døden er like naturlig som fødselen, men at det ikke er bryet verd å tenke på den før det strengt tatt er nødvendig. (”,)
Fortsatt fin dag, MissTella.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#46 Hawkie
Helt enig i det du skriver, Hawkie. Spesielt din første setning om frykt, og at døden kanskje er menneskets største frykt.
Frykt er lammende, og bør ikke få innpass i livet på noe slags felt. Skal man få bukt med frykten, må man konfrontere den – våge å tenke på den, og bearbeide den. Man blir et så mye bedre menneske om frykten ikke er til stede i ens liv.
En flott dag til deg og dine også. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#47 Nunzio
Fin setning du hadde her:
“Vi skal alle noe med hverandre ser det ut til, derfor gjør jeg mitt beste i hverdagen, for å glede andre, og meg selv.”
Det der er selve essensen over hvordan folk bør tenke, mener jeg. – Å gjøre sitt beste i hverdagen, og å gjøre kloden til et bedre sted å være på, både for en selv og andre.
Fortsatt fin dag, Nunz – og takk for kommentar. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#48 ARGUS37
“Paradokset er jo at den oppvioksende slekt aldri har vist særlig interesse for den slags fossile kunnskaper, men alltid insistert på å gjøre sine egne feil.”
- – - – -
Jeg humret litt av den der, Ja, det er sant, Argus – mennesker vil gjøre sine feil før de lærer. Det er få som lærer over å bli fortalt på forhånd at det de gjør er feil, men husker ordene som er blitt fortalt i det øyeblikket feilen de har begått er et faktum, hehe. Slik var også jeg – og kan nok finne på å være det enda. Men i dag har jeg lettere for å lytte til de som er kunnskapsrik på felt jeg ikke har peiling på, slik at jeg kan unngå å havne i salaten.
Men dette med døden… Jeg leste et sted at når man er ferdig utlært, og moden nok til å leve livet – er man for gammel til å leve livet. En sannhet med modifikasjoner det der, men dog en sannhet.
Ha en fin dag, Argus. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Åhh.. jeg legger deg til som favoritt asap, dette var bra skrevet =)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
God kveld, Leon!
Jeg er redd for aa doe paa et smertefullt vis, for eksempel paa grunn av en langvarig sykdom. Men da er det jo livet jeg egentlig er redd, og smerten i det. Dessuten er jeg redd for aa overleve et barn. Naar jeg sier redd, saa mener jeg kanskje at jeg haaper jeg unngaar aa oppleve dette, ikke at jeg faktisk gaar rundt og bekymrer meg over slike ting i hverdagen. Aa doe i seg selv, det at hjertet slutter aa slaa, det frykter jeg ikke, selv om jeg ikke har noen tro paa et liv etter doeden e.l. Uansett hva doeden er, saa tror jeg ikke den er noe aa frykte naar den foerst har innhentet deg.
Fortsatt god kveld til deg, Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Eneste grunnen til at døden har skremt meg tidligere…. er å dø fra ungene…. hvem skulle ha tatt seg av dem på best måte? Hvem (ingen,,,, helt umulig) ville elsket de like høyt som meg hehehe
Prøvde å gjøre redselen min mindre ved å prate med søsken om døden, dvs. prøve å gjøre avtaler om at jentene mine kanskje kunne flytte dit hvis noe skulle skje meg…. men det gikk jo ikke an å snakke om, det ville jo ikke skje, jeg var jo så ung…. de er og var veldig redd døden.
Bortsett fra det, så tror jeg at dagene våre allerede er satt, når det blir min tur så blir det det…. ikke noe å lage oppstyr om
Ha en flott kveld!
perzmo
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
På den annen side (Det var så mange deprimerende kommentarer her..):
Du vet aldri når Japanerne kanskje kommer opp med noe..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#54 pliktoria
Hyggelig at du liker det jeg skriver. Om du ser i høyre kolonne, under “Mine innlegg kronologisk” – finner du sikkert flere innlegg som kan falle i smak. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#55 Chiruru
God kveld til deg også, Chiruru. (”,)
Du nevner noen vesentligheter som jeg tror de fleste kan nikke samtykkende til. Det å overleve sine barn, for eksempel – må være pyton. Og det å dø en smertefull og langsom død er jo heller noe å se frem til.
Jeg velger å ikke tenke på det i det hele tatt. Mr. Død kommer når tiden er inne. Lite jeg kan gjøre fra eller til med den saken. Det var også det jeg ville fremheve i innlegget.
Håper dere har det fint der nede i Afrika, og at dere ikke opplever overivrige japanere FOR ofte… *LER*
På gjenhør.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jeg er ikke redd for å dø, men for å bli grønnsak. Det mener jeg er verre enn døden selv. Men må si meg enig, er også redd for å ikke ha levd.
Godt innlegg lejon!!:D
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
# 53 Leon Baran
Kan nok være en sannhet i det ja.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#56 perzmo
“Eneste grunnen til at døden har skremt meg tidligere…. er å dø fra ungene…. hvem skulle ha tatt seg av dem på best måte? Hvem (ingen,,,, helt umulig) ville elsket de like høyt som meg hehehe ”
”
- – - – -
Det var noe av det jeg nevnte i kommentaren til Chiruru i #59. Det å overleve sine barn er det faktisk forståelig at man frykter, iallfall mens de er små.
- – - – -
“Bortsett fra det, så tror jeg at dagene våre allerede er satt, når det blir min tur så blir det det…. ikke noe å lage oppstyr om
- – - – -
Ja, kanskje er de talte på forhånd..? Hvem vet? – Ikke jeg iallfall, selv om jeg ikke tror slik. Jeg tror mer på at tilfeldighetene rår. Vi får se. Enn så lenge skal vi leve livet så lenge det er verd å leve. (”,)
Ha en flott kveld, perzmo.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#57 Grundes_lille_Verden
Du mener at våre gode venner fra Østen finner på å bytte ut våre vitale organer med elektroniske duppedingser, slik at ting kan byttes ut etter behov..? He-he
Tja, man skal aldri si aldri… (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#60 Keeroline
Først: Navnet er Leon, ikke Lejon – det er en annen. (”,)
Jeg hadde en gang en venn. Han ble utsatt for ei forferdelig ulykke, og brakk nakken. Ble lam fra livet og ned, og ville bare dø.
Det gikk noen år, og han kom seg fra denne traumatiske hendelsen – og ønsket livet tilbake. Hva gjorde han? – Jo, bestemte seg for å gjøre det han alltid hadde elsket i livet – å hoppe i fallskjerm.
Det umulige er mulig, det tar bare litt lengre tid. I dag elsker han livet, og nyter hver dag for det den er verd. Så livet kan leves til tross for at man er så uheldig å bli invalidisert også. (”,)
Fin kveld til deg.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#59…Japanere kan jo krydre en ellers normal hverdag ;o)…Det er forholdsvis faa japanske turister i Namibia…desverre…? Men det finnes jo mange andre gaerne turister rundt om kring!
Innlegget ditt er forresten flott! Vi kommer uansett ikke til aa overleve livet, saa vi boer heller gjoere det beste ut av den tiden vi faktisk har.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#65 Chiruru
Stemmer i, og er såre enig! (”,)
Takk for at du likte innlegget.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Det var mange fine kommentarer her Leon, skulle bare mangle, med et såpass godt skrevet seriøst innlegg.
Jeg lo da Grundes kommentar kom #57, da ble nick’et enda bedre syntes jeg.
Men dessverre Grunde, kommer de opp med noe så bryter de kjeden.
“Ingen død uten liv, intet liv uten død!”
Sånn er det bare, frøet – planten, frøet – planten og så videre.
Vi viser en liten frykt her, de fleste av oss, og det er vel helt normalt. Mange forbinder døden med smerte, selvfølgelig sorg og det at vi ikke har opplevd nok.
Jeg vil ikke dø før jeg har hatt middag med Anne Cath og Milla, før jeg har krysset Sahara sammen med min datter, før jeg har smakt de fleste viner, før vi har gull på 10.000 meteren igjen, før jeg har tatt en tur med Hurtigruta………
Nei din egoistiske livsnyter.!
Vær så snill og la meg leve til jeg har gitt all min kjærlighet til mine kjære og vet jeg kan si farvel.
Da kan dere si: God tur Flabben!
Fint at du hadde dette innlegget Leon!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hvis vi hadde fått vite at vi skulle leve evig, skulle vi vel ønske at vi kunne dø!
Hvorfor tenke på døden, når vi har vært så utrolig mirakuløst usannsynlig heldige å få muligheten å leve i det hele tatt? Vi har fått livet i stor gave. Hvorfor feirer vi egentlig fødselsdag?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Himmelen trenger blomster.. de vakreste blir alltid plukket først.. uten at blomsten selv vet at den er nydelig..
Kanskje fordi de andre i hagen ikke rakk å si det, gud sendte en engel som snappet den til seg så raskt!? Blomsten selv fikk det bra! Men jorda den sto i fikk et stort hull, som gjorde at hele hagen og blomstene rundt visnet..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#69 mee_6
Hm… Riktig så vakkert og poetisk skrevet det der, mee_6.
Ha en riktig fin dag du. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Vi er vell redd for å dø fordi vi ennå tror at det er opplevelser som gjenstår for oss. Jeg er ikke egentlig redd for å dø, men jeg ønsker det ikke enda, ikke før jeg har opplevd det jeg føler jeg må oppleve.
Og hvorfor er det så gale å leve evig? Om vi av en eller annen absurd grunn ikke kan da, og for sakens skyld dermed ikke kan bli hardt skadet heller så er det jo bare en fordel. Du vil ikke kjede deg slik mange tror, for det er jo så sinnsykt mange steder å se, og ting å gjøre. Og etterhvert som du når enden i ting å gjøre så er det oppdaget en haug med nye ting. Se bare på data, om du lever evig kan du jo spille alle spill, men uansett hvor mange spill du spiller så vil flere komme og etterhvert nye teknologier oppstå.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#71 Satans_Sendebud
Godt poeng. Utviklingen og tiden kan ikke stanses, men menneskers liv stanser – og vi får ikke være med på den videre utviklingen. Eller får vi det..? Ender vi opp i en annen dimensjon på en måte? Hvem vet – kanskje har vi evig liv, bare på forskjellige nivåer?
Mennesker ha spekulert seg til det kjedsommelige over dette siden tidenes morgen, men ingen kan gi noe svar. Vi får vente og se.
Enten opphører tid og rom å eksistere, eller det finnes noe annet. Ingen kan svare, og ingen kan påstå hverken det ene eller det andre. Alt avhenger av hva man er villig til å tro. Ens tro avhenger av hvor langt man er villig til å tøye sin egen dømmekraft, ikke sant?
Ha en fin dag, Satans_Sendebud. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Fra Angel
Jeg er svært forundret over at det fortsatt finnes mennesker som tviler eller fornekter helt at det finnes et liv etter døden.
Det finnes fjell av literatur og dukomenasjoner
på at døden er en illusjon, likemye som livet i en kropp er det.
Inkudert min egen erfaring.
For det første så er det ikke noen død, døden er bare det ordet vi mennesker har satt på den tilstanden som er når vi forlater den fysiske kroppen, Men for å forstå dette bedre må man forstå forskjellen mellom kropp,sinn og ånd.
Kroppens agenda er å overleve, få mat, å være trygg og kjenne nytelse. Sjelens agenda er helt annerledes. Sjelen vet at overlevelse ikke er noe punkt på dagsordenen, like lite som trygghet eller opplevelsen av nytelse er det, Sjelen forstår/ vet at Sjelen er Livet selv, en lokal manifestasjon av livet.
Trygghet og nytelse er dens iboende kvaliteter, Sjelen søker ikke disse tingene for Sjelen er disse tingene. Din Sjel er individualiseringen av den guddommelige ånd, som er alt som er. Sjelen er den Universelle Livsenergien, som er forkusert og lokalisert og vibrerer med en spesiell frekvens i en spesifikk tid og i et spesifikt rom.
Energi som vibrerer på en så ytterst spesifikk måte, er et enestående utspring av universelt Liv.
Sjelen bruker resten av seg – det vil si, den benytter seg av den Universelle Livsenergien, som den er en del av – som et av tre redskaper til å forme en spesiell opplevelse, den Universelle Livsenergien kalles iblandt Ånden eller Gud. De andre redskapene er kroppen og sinnet. Sjelen er den du opprinnelig Er, kroppen og sinnet er det du bruker for å oppleve hvem du er i det relatives rike.
Naturligvis finnes det ingen død, døden er bare det navnet vi menneskene har gitt opplevelsen av at sjelen omdanner kroppens og sinnets energi når den blir gjennforent med Altet i Alt. Dette gjør sjelen som en del av en endeløs syklus, deretter når den har opplevd saligheten ved gjennforeningen med Altet i Alt, eller på godt norsk, ladet batteriene,dukker Sjelen igjen frem fra Altet, den kontrollerer og regulerer sin vibrasjon og omdanner sin energi på et lokalisert punkt på det vi ville kalle kontinuumet for tid og rom, dens siste ferd gjennom denne evige syklusen der guddommen opplever seg selv, produserte det du kaller “deg”. Fordi det som er guddommelig lengter etter å oppleve alle individuelle aspektene ved sin guddommelighet – og måten den gjør det på, er å gå inn i det relatives rike i individualisert form.
Den guddommelige ånd dukker frem fra altet som individuelle projeksjoner av altet, for å få en total opplevelse av alt som er gjennom en endeløs mengde særegne uttrykk, det vi menneskene ganske riktig kaller det betagende livets mirakel. Sjelen bor ikke i kroppen som mange vil ha det til, men omslutter og “flyter” i kroppen, akkurat som en flamme rundt en veke i et stearinlys, se for deg veken som kroppen din,
Varme engleklemmer fra Angel, dette vet jeg fordi jeg husker og har erfart, jeg har komunisert med engler hele livet!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#73 Angel
Det var da en voldsomt utdypende forklaring på ditt syn du kommer med her. Ikke misforstå – all mulig respekt for ditt livssyn – alle må få tro det de vil, bare ens tro ikke belaster andre mennesker.
Jeg registrerer det du har skrevet, men overlater til andre å kommentere det du har ytret i første omgang. Hadde vært greit å se andres syn på det du har skrevet. Mitt eget syn går vel klart frem i innlegget, så vel som i kommentarene mine.
En fortsatt fin dag til deg, Angel. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Dette innlegget har altså gått meg hus forbi.
Et veldig fint innlegg også.
Hmmm reddere for ikke å leve enn for å dø….
Noe jeg tror jeg får ta med meg og minne meg selv på av og til;)
Nå når jeg har kommet i denne alderen (40 + ) så har døden fått en annen mening enn når jeg var ung.
Døden er trist uansett men det er forskjeller.
Før var døden noe grusomt som jeg ikke orket å tenke på.
Jeg har sett at sorgen har mange ansikter.
For snart to mnd siden mistet jeg en kjær tante, som alltid har bodd rett over veien for der jeg vokste opp. Mer enn en tante når man har daglig kontakt.
Hun ble alvorlig syk, mistet livslysten, svant hen og døde til slutt ( har skrevet innlegg om det).
Det var trist å miste henne, vndt, men for henne var det kanskje godt. Hun led på slutten.
Sorgen var anneledes enn når en ung mann i min nærhet døde. Det var mer meningsløst, grusomt og uforståelig.
Jeg har et annet syn på døden nå enn før.
Det var bare det jeg skulle si….men så kom så mange ord skjønner du;)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jeg hadde ingen innvendinger til det du skrev og slenger bare på en tommel og en kort kommentar: Bra innlegg.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Fin påminnelse. Å leve mens man faktisk gjør det..
*tommel*
Hva angår døden syns jeg denne er litt fin:
I do not fear death, in view of the fact that I had been dead for billions and billions of years before I was born, and had not suffered the slightest inconvenience from it.
Mark Twain
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Bra innlegg.
For egen del er jeg ikke redd for å dø – men for å forlate livet.
Ha en fabelaktig dag!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Kjempefint med mange ord. Det viser bare at du er en reflektert person. Jeg liker reflekterte mennesker.
Det å miste noen, som din nære tante for eksempel, kan være en sjokkartet opplevelse. Man tror det på en måte ikke. Man er vant med personens nærvær, og sanser den like sterkt, om ikke sterkere, rett etter dens død.
Men da kan det være greit å tenke på det man ofte hører av den som er syk og gammel: – “Jeg er mett av dage.” Det ER noe i det der, tror jeg. Man ER virkelig mett av livet, og ønsker bare fred. Kanskje er nettopp det en åpenbaring som kommer for alle dem som opplever å bli riktig gamle..? I så fall bør vi kanskje være glade for at de får sitt ønske om fred oppfylt?
Likevel skal man huske det du skriver om de som faller fra så alt for tidlig. Det er bare for jævlig, og man undrer på hvor rettferdigheten og meningen med ting er. Likevel, som jeg skriver i innlegget, dagen kommer for oss alle. Det vet man, og derfor skal man forsøke å leve som best man kan all den tid man er i live.
Takk for fin kommentar, AG. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Takk for den du, og hyggelig at du likte innlegget. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Mark Twains filosofi er til ettertanke. Jeg synes også den var fin.
Takk for tommel, og ha en fortsatt fin dag. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Mhm. Det å forlate livet er verre enn selve døden.
Takk for kommentar. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Vänta inte med at drycka, tills du blir gammal, før i så fall så kan det hända at du dör, sann, för du har druckit en ända gong…
Så därför är det best att ta det som det är, det är ingentig att göra åt, du kan lika gärna vandra vägen framåt och le, det hjälper ej med sut och gråt.
Vänta inte med at älska, tills du blir gammal, før i så fall så kan det hända at du dör, sann, för du har älskat en ända gong…
Så därför är det best att ta det som det är, det är ingentig att göra åt, du kan lika gärna vandra vägen framåt och le, det hjälper ej med sut och gråt.
Så, vänta inte med att sjunga, tills du blir gammal…..
(Svensk trad.)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Vet du, det der passet utrolig godt til selve innlegget. Takk skal du ha. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Husk å leve mens du gjør det, husk å elske mens du tør det :O))
Det ligger mye i de ordene der, og jeg lever ihvertfall etter dem.
Jeg lever ikke som om hver dag skulle være den siste, men det er jammen ikke langt i fra :O)
Jeg sier det alltid til moren min, som er livredd for å bruke det fine servicet, den dyre parfymen osv…
Bruk det, en dag kan det faktisk være for sent.
Jeg er en livsnyter, og lever livet mens jeg har det.
Jeg har vært i samme rom som døden, så den frykter jeg ikke.
Jeg har heldigvis fått et avslappet forhold til døden, men før var jeg livredd for å dø.
Jeg håper selvfølgelig at jeg får et langt og lykkelig liv, men det er nok ikke en selvfølge.
Jeg håper jeg får ha helsa i behold, og at min “Alzheimer light” ikke utvikler seg nevneverdig ;O)
Ha en fin kveld min venn, klem fra meg…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
dette fortjener tommel,intet mindre.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Dette var et utmerket innlegg, som jeg ser jeg ikke har lest før nå. Ufattelig bra skrevet, og et tema vi må forholde oss til før eller siden. Uansett.
Hei!
Det var da en veldig hyggelig tilbakemelding på et innlegg jeg skrev for en god stund siden. Ja, faktisk skrev jeg det i -06.
Innlegget var også på trykk i VG-Helg, og jeg fikk noen slanter for det.
Selv føler jeg likevel ikke at dette er det jeg er mest fornøyd med, etter egen mening. Mine personlige favoritter og “hjertebarn” er “Natten er din” http://7606.vgb.no/2007/07/29/natten-er-din/ og “Feige ledere og ja-mennesker” http://7606.vgb.no/2006/03/22/feige-ledere-og-ja-mennesker/
Hyggelig at du liker det jeg skriver. Ei riktig god helg!
-Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Må innom en gang til.
Jeg tror dette har litt med den “biologiske klokke” å gjøre? Det at vi endrer fokus etter hvert som vi eldes. Kan du huske da du var 14-15? Hvor eldgamle var ikke de på 35?
Så en dag var du der selv. 35? Pytt pytt, 35? Det var jo egentlig en ganske fin alder? Nesten passe gammel til alt? Og hvem var gamle? Jo, naturligvis – de over 60… (FOr dem var jo livet nærmest slutt…)
Ta det fra en som har passert 60 med god margin:
Heller ikke 60 er noen alder å snakke om. Også den har sin charm, sine fordeler og sine bakdeler. Alle aldre har det! Bakdeler som 15 åring er at man ikke kommer inn på de kinoforestillingene man gjerne vil, at de peneste jentene er for gamle i forhold til deg selv osv. Når man blir 60 er det andre “bakdeler” som er mer i fokus: Det at helsa er på retur, at kondis svikter, at legen begynner å pirke på at man ikke ser så godt som man burde, at….
Men vi er i live! Er ikke det stort nok i seg selv?
For der er jo ikke slik at vi dør fordi vi har opplevet nok, men snarfere fordi vår biologiske klokke har gitt oss en viss levetid. At hjertet er programmert til å slå et visst antall millioner slag, og at du på et eller annet tidspunkt ikke ville ønske å leve videre med det du har igjen…
Veldig fin kommentar det der, Argus. Takk for den.
Den siste setningen din var prikken på i-en, synes jeg. Man kommer til et tidspunkt hvor man ikke ønsker å leve lengre – at man blir mett av dage, som det heter. Men inntil den tid, ønsker jeg å leve så mye jeg kan. Og det tror jeg de fleste med meg ønsker.
Fortsatt god helg, du.
-Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende