Du har prøvd deg tidligere, opptil flere ganger. Men jeg husker best den gangen i -90. De skrev om englevakt i avisen da. Denne gang skrev de ingenting – like greit…
Husker du i -90? Du besøkte meg på landeveien. Det var glatt og kaldt den natta. Jeg kom for fort inn i en sving, og bilen skrenset til på en issvull. Deretter møtte dekkene bar asfalt som bidro til at bilen ble kastet opp og rundt i lufta. Den landet halvveis på taket slik at dette ble presset ned i kupeen. I rundkastet ble jeg nok slengt ned i passasjersetet, for da jeg kom til meg selv var jeg fastklemt mellom biltaket, rattstammen og setene i bilen som ble liggende opp ned. Jeg trodde jeg var død, så jeg brydde meg ikke om å rope etter hjelp med det samme.
Jeg hørte stemmer. Fikk ikke det til å harmonere helt med at jeg var død. Skulle jeg rope? Så meg litt rundt omkring, men klarte bare å bevege øynene. Det var kaldt, mørkt og stille. Hørte bare de mumlende stemmene. Etter litt overveielse bestemte jeg meg likevel:
"HJELP!" – "HEI, ER DET NOEN DER!?" – "DÆVEN, DET ER LIV I HAM!" – hørte jeg noen rope. Jeg hørte føtter springe i min retning. "FAEN, DET ER LIV I HAM!" – "VI MÅ FÅ HAM UT!" Jeg hørte det romsterte og knaket i noe metall og glass – skrikende knirkelyd av ei motvillig bildør som ble åpnet. Tung pusting og ord som "UTROLIG!" – "FANTASTISK!" – "AT DET GÅR AN!" – "ER HAN HEL?" Med ett kjente jeg trykket fra bena brått bli lettet. En røslig mann hadde bøyd vekk ratt og rattstamme fra bena mine som var i klem. Samme mann dro meg også ut av bilvraket.
Jeg sto der fortumlet og i ørska. Politi og ambulanse hadde kommet til, noe som indikerte at jeg hadde vært bevisstløs en stund etter rundkastet. Forundrende øyne betraktet meg. De trodde visst ikke det de så. Jeg var tilsynelatende uskadet. Lommeboka ble funnet ved frontruta et stykke 
unna selve vraket. Jeg ble kjørt til legesjekk, og utrolig nok ble ikke annet påvist enn en mørbanket kropp. Jeg ble ettertenksom i mange dager etterpå. Så fort ting kan skje. Hvorfor overlevde jeg..? Ingen skal kunne overleve noe slikt. Våker noen over oss..? Hvorfor lot du meg leve "Hr. Død"? For at min datter skulle få liv? For at jeg hadde masse ugjort enda? Ville du skremme meg til bedre tanker? – I så fall – det greide du fint. Jeg vokste på den opplevelsen.
Det er da jeg lurer på hvorfor du igjen besøkte meg den 5. denne måneden. Vi var i en lystig og særdeles hyggelig, kollegial lutefiskaften. Og så jeg som aldri tidligere har likt lutefisk da… Jeg vurderte sterkt om jeg i det hele tatt skulle delta på tilstelningen, men fant ut at jeg i det minste kunne være litt sosial, om ikke annet.
Lutefisken gikk ned på høykant, og jeg forsynte meg hele tre ganger. Både stemning og sigarføring var høy blant de festende, men ikke verre enn at vi hadde kontroll på både kropp og sinn etter noe alkohol til maten. Vi ville etter hvert oppsøke byens severdigheter for å gjøre kvelden komplett. To av gjestene hadde allerede dratt. Noen andre, sammen med meg, var de neste som skulle dra.
Jeg satt og hadde en hyggelig prat med en kollega i påvente av skyss. Det er det siste jeg husker før jeg på rygg lå på golvet og så skrikende og hoiende festdeltakere rundt meg. Blodet fosset fra et kutt i hånda mi som en kvinnelig festdeltaker hadde stappet fingrende sine inn i. Jeg forsto ikke hva som hadde skjedd. I det fjerne hørte jeg stadige rop på navnet mitt, og at jeg måtte holde meg våken – at jeg måtte konsentrere meg – holde fokus, men det svartnet.
Det neste jeg husker var ambulansepersonell som dukket opp. Kvinnen tviholdt fortsatt fingrene sine mot mitt striblødende sår. Hun gråt og var fortvilt i blikket, men virket likevel fattet. Jeg hørte stemmer som sa at dette skulle gå bra – at jeg hadde falt ned ei trapp. Jeg registrerte en kvinne fra ambulansepersonellet ta over førstehjelpen den første kvinnen hadde utøvd, men hun ropte videre til sin kollega at hun ikke klarte å stanse blødningen. Så ble ting mørkt igjen.
Mitt neste våkne øyeblikk var i ambulansen. Jeg lurte på hvor jeg var, og ble fortalt at jeg var ankommet St. Olavs Hospital i Trondheim – at jeg var i trygge hender. Det svimlet. Jeg følte meg til og fra. Våken, borte. Våken, borte… Mange personer i hvitt. Én spurte om nærmeste pårørende, han ringte. Jeg måtte ha klart å gi ham nummeret til kona. Jeg minnes også en kollega og god kompis snakke til meg med beroligende ord – et kjent og godt ansikt i kaoset. Jeg følte meg noe betrygget.
De neste minner er fra et summende røntgenapparat. Jeg var fastspent, og kunne bare bevege hendene mine som jeg registrerte som fulle av blod. Alt rund meg var blodrødt. Det hele var surrealistisk. Jeg ble borte igjen.
Jeg våknet i et rom. Det var stille. En kvinne i hvit frakk satt på en stol ved et skrivebord. Jeg snakket til henne, og lurte på hva som var skjedd. Hun fortalte at jeg lå på recovery, og hadde vært gjennom en operasjon. Videre at operasjonen skyldtes en avkuttet pulsåre, og at jeg hadde mistet en hel del blod. Jeg fikk beskjed om bare å slappe av, så ville jeg etter hvert bli flyttet til en annen avdeling. I mitt stille begynte ting å demre. Jeg husket de små glimtene som gjorde meg i stand til å forstå noe av det som hadde skjedd.
De to neste dagene forløp seg i en snål tilstand. Hjernen fungerte merkelig. Jeg snakket mye tull, og jeg hadde ei infernalsk hodepine. Vakthavende lege fortalte at jeg hadde pådratt meg ei kraftig hjernerystelse i fallet ned trappa, og at jeg kunne forvente meg både smerter og svimmelhet ei drøy uke enda. Jeg måtte også belage meg på å bli på sykehuset noen dager slik at de kunne ha kontroll med tilstanden min. Jeg ble i fem dager, og smertestillende gikk ned på høykant. Både leger og pleiere fortalte at jeg hadde vært svært heldig – det kunne gått så mye verre…
Dette er bare noen dager siden, "Hr. Død". Hvorfor ville du skremme meg igjen? Hvorfor ville du skremme kona og dattera mi på denne måten? Var det noen som stoppet deg denne gangen også? – eller ville du bare markere deg? Jeg undres. Men jeg vil fortelle deg en ting. – Jeg liker deg ikke! Jeg vil ikke se deg mer før den dagen du har et virkelig ærend å fare med. Inntil da får du holde deg borte, for som du kan se – jeg er her fortsatt.
Dette bildet ble tatt et par dager etter fallet ned trappa. Det ble forsøkt ryddet opp noe samme kveld også…
Det er kanskje ikke mange som vet at pulsåra går i en sirkel inn i håndflata. Det gjorde ikke jeg heller, men dette "lille" såret kunne altså ha kostet meg livet.
Jeg vil med dette få benytte anledningen til å takke alle dere som var der og bisto meg i denne kritiske situasjonen. Hadde dere ikke gjort slik dere gjorde, er jeg sannelig ikke sikker på om jeg hadde sittet her i dag. Takk skal dere ha!
- Leon
Jøssens. Ja, enten har du en jævel av en englevakt ellers så er det meninga at du skal utrette flere stor ting her på jord
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hr Død kan bare gå og legge seg…
Du hadde visst englevakt igjen
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#1 Oui
Tja, man kan undres.
Håper da sannelig ikke at jeg har en jævel til “vakt” da, hehe.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#2 Krokoline
Man kan undre seg, ja. Når man føler det ikke er flaks lengre – hva skal man da kalle ting? Føler på mange måter at flakskvoten gjennom livet er brukt opp.
Jeg er ikke i ferd med å bli religiøs av den grunn, men derimot ettertenksom har jeg blitt…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#3 Hehe.. nei forsåvidt
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hei Leon.
Så du har vært i nærkontakt med herr Død, sterk lesning Leon.
Og hvorfor noen får slike skjellsettende opplevelser? Ikke godt å vite, kanskje vi trenger slike påminnelser om hvor sterkt vi ønsker å leve og hvor skjørt livet tross alt er?
Vet ikke, kan bare snakke utfra egne erfaringer, livet blir aldri helt det samme etter slike nær døden opplevelser.
Kanskje å jakte kan gi noe av den samme opplevelsen, døden og livet er millimeter fra hverandre.
Glad, veldig glad det gikk godt med deg, din tid er ikke ennå. Du har altfor mye å gi til andre.
Ha en god, sterk og takknemlig søndag Leon. Klem.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Dette var skummel lesning!!
Godt at det ikke gikk…som du ikke ville!
Håper det går bra med deg!!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#6 KONGLOMERATEN
Tusen takk for gode ord i rekonvalensen, det varmer.
Du har rett. Døden og livet er hårsbredder fra hverandre. Det er derfor man lærer å være andektig i forhold til den tiden man faktisk får.
Ønsker også deg en super søndag. Klemmer i retur. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#7 ghostbuster
Ja, det ble en skummel erfaring.
Det går fremover med meg. Blodprosenten nærmer seg normalt nivå, og hodepinen er i ferd med å avta. Jeg bruker fortsatt smertestillende, og blir fort sliten. Men jeg har ei uke til med sykemelding å komme meg på. Regner med at jeg er fit for fight om noen dager.
Ha en fin dag, og takk for oppmerksomheten. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Nå skremte du meg så jeg fikk hjertet i halsen her, makan til prøvelser du skal igjennom da! Takk og lov at alt er bra med deg vennen, hils kone og datter og en enorm bamsekos og nuss på nåsån,siskan:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Oi! Dette var sterkt å lese!
God Bedring og håper det går bra med deg!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#10 siskan
Vi får alle våre prøvelser, Siskan. Tror vi begge vet noe om det…
Det gikk bra denne gangen også, heldigvis. Håper jeg slipper flere episoder nå.
Hilser og klemmer så mye tilbake. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#11 StrikkeTine
Som du kan lese i #9 går det fremover.
Sterk lesning, sterk opplevelse…
Mange takk for at du stakk innom, StrikkeTine – og ha en fortsatt god dag. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
På det bildet er du så lik min egen far, det er litt festlig.
Uansett, godt at det ikke gikk verre. Du hadde kanskje flere blogginnlegg som skulle ha vært skrevet?
God bedring.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#14 Pynteblomst
Morsomt å ligne på noen. (”,)
Ja, jeg har mange flere blogginnlegg på lur – så kanskje var det derfor “Hr. Død” ble jaget igjen..? He-he
Ha en fin dag da.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Godt å høre at Mr.Død ikke gjorde alvor av truslene sine denne gangen heller Leon.
Håper det står bra til med deg, og at du snart er i full fres igjen.
Ønsker deg en fantastisk søndagskveld med dine kjære Hr.Baran:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#16 Hawkie
Jeg er i høyeste grad på bedringens vei. “Mr. Død” kan bare ryke og reise.
Ha en alle tiders aften med deg og dine du også, Hawkie – og takk for at du stakk innom. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Det var nok ikke din tur riktig ennå, Leon.
Heldigvis og takk og lov for DET!
Godt å høre at det tross alt gikk bra,
og at du er på bedringens vei
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Forresten- jeg erklærer herved at det trønderske bloggtreffet er utsatt til du er i toppform og klar til å delta..
Ingen treff er komplette uten mr. Leon Baran vet du
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#18 Lisa
Hei Lisa! (”,)
Hyggelig at du stikker innom.
Nei, det var nok ikke min tur denne gangen heller, og glad er også jeg for det. Jeg er i ferd med å bli ganske lei av denne “Mr. Død” nå. Det har vær nære på flere ganger enn jeg liker å tenke over…
Formen er bedre, men sliter fortsatt med svimmelhet og hodepine. Regner med å være i grei form om noen dager.
Ha en fin kveld med gubbe, katte, naboer… Ja, hva det nå måtte være. Ha en fin kveld i alle fall, hehe.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#19 Lisa
Thanx! Det setter jeg stor pris på. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Huff og huff! Jeg ble helt kvalm underveis her! Så nifst!
Mr. Død er alltid en uvelkommen “gjest” og han dukker opp når man minst venter ham… Jeg må si jeg er glad du er blant oss fortsatt, Leon! 
Og så håper jeg du snart blir bra i hodet og handa igjen!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Koss é de du FÆR, da??! Kutte pulsåra når man faller ned noen trinn i en trapp? Aldri hørt på makan til UFLAKS! Fantastisk at det var noen der som holdt hodet kaldt, og som var istand til å gjøre noe mer enn å stå og SE på!!!
Riktig god bedring!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Ja det er i slike stunder man får perspektiv på saker å ting. Bra du berget deg da Leon. Så får vi ta den pilsen en annen dag.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#22 mairmog_8
Handa og hodet kommer seg for hver dag, mairmog. Skal ta stingene på onsdag. (”,)
Døden er rundt oss like mye som livet. Det er ikke bare en erkjennelse, men et klart faktum. Derfor er jeg blitt ettertenksom etter dette. Man lærer å verdsette hvert øyeblikk man får…
Takk for oppmerksomheten. Det setter jeg pris på.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#23 Liv
He-he, Liv. Jeg har vel utelatt en vesendtlig del i trappefallet. Jeg hadde ei flaske øl i handa da jeg falt. I fallet knuste denne, og jeg kuttet meg opp. Det er hva jeg er blitt fortalt i alle fall.
Godt med fornuftige folk rundt seg når en situasjon oppstår. Det er jeg glad for i dag.
Ha en fin dag, vennen.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#24 Invalidos
Pils skal vi nyte flere ganger, ja – det er sikkert. Må bare huske på å unngå de forbanna trappene da… He-he. Så jeg foreslår at vi holder oss på bakkenivå. (”,)
Ha en fin dag, Invalidos.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Wow!
Ikke akkurat hyggelige opplevelser… Men jeg er nå glad du er her fortsatt.
Det er nå jeg har lyst til å gi mine kjære en ekstra klem bare fordi vi er i live, – du har sikkert gitt dine flere.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Huff da, dette var skremmende lesning Leon, men takk og lov gikk alt vel!
Ha et riktig så godt, og mindre blodig, nytt år!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#28 fioljenta
Jeg har bare et barn, men hun har til gjengjeld fått masse klemmer og oppmerksomhet. Ja, hun ble skikkelig skremt.
Jeg hørte av hun som klemte hånda mi først at jeg sa disse ordene rett før ambulansen kom: “Hils til kona og dattera mi…”
… Men jeg overlevde jo, og det er jeg glad for. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#29 a bad mother****er called Solems Lee
Satser på en mindre blodfylt år etter dette ja, Solems – hehe.
Godt nytt år til deg også, og takk for oppmerksomheten. Hyggelig det. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hei Leon
Huff! Jeg er glad det gikk bra med deg.
Klem Ninja
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#32 Anonym
Jeg er også glad for det, Ninja. (”,)
Takk for at du stakk innom.
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Der satte pepsien seg fast i halsen…å jeeg som lo godt av snobben som fes…
Huff…ja du er en heldig uheldig mann…
man blir bare sterkere av slikt..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Du har virkelig hatt englevakt du Leon, ingen tvil om det.
Forferdelige historier du beskriver her, og at det har gått så bra som det har gjort er jo helt utrolig.
Det er da en virkelig stopper opp, og tenker over livet.
Livet er skjørt…(?)
Jeg har selv sett døden i øynene, jeg kondemnerte bilen til moren til venninna mi.
Der var vi ca en halv meter fra døden, men det hele gikk heldigvis godt.
Glad det gikk så bra med deg, tross alt :O)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#35 LarienCarnesir
Sant. Noen ganger i livet må man bare stoppe opp å tenke seg litt om. Livet er virkelig skjørt. Derfor må man prøve å få mest mulig ut av det, og satse på at ting går bra – at man overlever.
Du berget jo også etter kondemneringen av din mors bil… Godt det gikk så bra med deg også.
Ha en livgivende kveld
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Huff for ei historie.. Jeg må si meg enig med de andre her. Jeg er utrulig glad for at du kunne skrive den og er her enda…
Mange goklæmma
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Livet skal ikke være enkelt alltid, Leon.
Jeg har sett liv komme og gå oftere enn de fleste..og må si meg enig i at det nok er koseligere når det kommer..
Livet gitt i gave – kan du få noe finere presang..?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#37 jojja_1
Ja, jeg er fortsatt her i ydmyk glede over å få være i live.
Takker så mye for oppmerksomheten. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#38 Grundes_lille_Verden
Nei,
en større gave finnes ikke – og jeg har fått den gaven noen ganger nå. Det er derfor jeg undrer meg…
Man kan bli litt teatralsk i slike stunder. Blir sittende i tanker over livets underfundigheter.
Ha en god dag, Grunde – og takk for kommentar. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hei broder`n!!!
Du kan ikke ane hvor glad jeg er for at du lurte døden nok en gang.vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg min kjære bror! Vi kan dette med å komme oss på bena igjen vi;);) Glad i deg broren min!!! stor klem fra søssa;)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#41 Søssa
Skal litt mere til enn ei jævla trapp for en Trønder, vet du – hehe.
Nå vel, man skal vel strengt tatt være ydmyk og glad for at man overlever slike kritiske hendelser, og det er jeg!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
OJ, du…. du må holde deg i ro inne ikke fare ute å ødelegge deg slik, tør ikke tenke tanken ferdig engang. Godt at din engel var der å passet på deg, en god varm klem til deg
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Om det var min engel eller ei, vites ikke – hehe. Jeg berget i alle fall, og det er jeg glad for. Tror jeg har mye å takke de som var der for. De gjorde en kjempeinnsats for å bistå meg når uhellet var ute.
Ja, kanskje er det best for meg å bare være inne, med alt rundt meg godt polstret..? *LER*
Kos til deg også, og ha en fin dag. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Aj aj aj, nok en grunn til å hedre folk som holder huet kaldt i sånne situasjoner. Jeg har alltid lurt på min egen reaksjon dersom jeg skulle komme opp en “blodig” situasjon hvor jeg var den eneste tilstede som kan hjelpe. Ville JEG klare å hodet kaldt?
Du får skaffe deg rustning Leon – og kle deg godt neste gang du skal ut:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#45 Pornografen
Rustning er tingen… He-he.
Du har rett – det er ikke lett å vite hvordan man reagerer selv i en situasjon hvor ens handlinger kan bety forskjellen mellom liv og død.
Jeg har nok vært oppe i noen småkritiske situasjoner med andre selv, men ikke av en slik karakter som dette. Så, ære være dem som var der. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Det høres ut som du lever litt “på kanten”, eller er du bare utsatt for gedigen uflaks gang på gang?
Gear ned et lite hakk. Verden løper uansett ikke fra deg.Ikke så lenge du er istand til å betale skatten…
Bra det gikk bra denne gangen også da.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#47 ARGUS37
Jeg er da roligheta selv, Argus – hehe. Ja, faktisk. Så, man kan vel heller kalle det uflaks.
Så lenge jeg er i stand til å betale skatten er nok verden der for meg, ja…
Jepp, det gikk bra denne gangen også, og godt er det. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hmmm… Uff… Dette var ille… Som om ikke enkelte skulle hatt nok her i livet, og så topper det seg med ulykker på ulykker….
Håper virkelig du har brukt opp din dose uhell…..;)
Take care, Leon….
Klemmergoe Yetien…..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#49 Yetien
Jeg håper også at min dose med uhell er brukt opp, jeg håper derimot IKKE på at kvoten med flaks er oppbrukt…
Tall, Yetien – skal forsøke å tenke før hvert skritt for ettertiden. (”,)
Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Denne hadde jeg ikke lest før, Leon…
Får meg til å grøsse.., -Den fikk opp minner hos meg også…
Setter i gang surrealistiske tanker…
Døde jeg den gangen? Har jeg overlevd i en parallell verden? … Hodet er fullt av spørsmål… og ingen svar…
Mvh tankefull Nunz
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Leon!
Det skjer virkelig rundt deg for tiden!
Du må ta tegnene og lære deg å skynde deg sakte…
Nå MÅ du stoppe opp og ta det litt mer med ro!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Denne skrev jeg i januar, Nunz.
Dette året har vært underlig, med mange opplevelser. Nå sist var det jo føttene som forsvant…
Har vært på kurs noen dager nå, og hva tror du skjer på hjemveien i dag..? Jo – jeg føler meg stemplet som kjeltring for å ha kjørt 12 km/t over fartsgrensa i åttisonen – 2600 spenn i bot – altså i åttisonen! Fytti helsike! Jeg kommer til å skrive en blogg om det ja, når sinnet har lagt seg.
“Potitten” innrømmet at det var flaut å gi meg den der bota, men han hadde lite å stille opp med mot åndssvake politikeres lovfastsettelse.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Dette skjedde i januar, så det er en stund siden nå.
Jeg tar jo egentlig livet med ro, men ramler stadig opp i greier. Pussig… (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
huff og huff!! Så fort gjort er det, hvis du ikke er forsiktigere! For du skjønner vel at du kan være med på å påvirke mulighetene for at denne herr Død kommer på besøk igjen??
*vifter med pekefingeren*!!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende