Her i Norge låner vi penger for å kjøpe fine møbler som vi vil imponere de andre med. De andre kommer sjelden på besøk slik at vi får imponere, fordi de er opptatt med å kjøpe fete møbler for å imponere selv.
I Norge sitter også eldre på gamlehjem og venter på besøk, men barn og barnebarn har det for travelt til å besøke dem. Barn og barnebarn har både oppvaskmaskin, tørketrommel og alskens maskineri som burde spart tid. Likevel hadde folk bedre tid den gangen de vasket klær ved bekken…
Et paradoks? Hva er det som skjer med vår verden? Vi kommuniserer, men ikke øye til øye. Vi snakker derimot med andre via våre kostbare, tekniske apparater som mobiltelefoner og datamaskiner. Gjennom disse duppedingsene forsøker vi å lokke virkelige mennesker av kjøtt og blod til oss, for at de skal se vårt nye, fete hus, fete bil, fete TV og fete inventar – ja, for ikke å glemme vårt fete stereoanlegg med surroundlyd – og slike fete greier finner man jo ikke på gamlehjem (…) Hitech høreapparater blir ikke samme greia, på en måte.
Boligprisene er for tiden smellfete de fleste steder, og de som har fått være med på verdiøkelsen av egen bolig har det fett. Vi tar opp fete lån på en fett taksert bolig. De unge fortviler over å ikke ha råd til egen bolig, og velger i stedet å bo hjemme – hvilket ikke er så fett, eller kanskje er det like greit for noen det også..? – Det kan jo være ganske så fett å bare surfe gjennom en lang ungdomstid på sine foreldres fete lommebøkers bekostning – for dem som har foreldre som har vært med på denne fete prisveksten av egen bolig, mener jeg.
Så, hva gjør vi den dagen ting faller? – Den dagen bobla sprekker, og de kunstig høye boligprisene detter som en stein i fritt fall? Kanskje blir det ikke så fett lengre. Kanskje boligen synker til en verdi langt under det man har belånt på den, og renta blir smertefullt høy – slik den var tidlig på nittitallet? Kanskje må mange selge sine fete biler og boliger med tap. Kanskje vil husstander atter gå på tvangsauksjon - slik vi opplevde ved siste boligkrakk – og folk vil sitte igjen med store summer i gjeld uten å ha noe av verdi å forsvare den med? Det blir ikke så fett…
Da blir det derimot fett for neste generasjon boligeiere som vil komme til å kjøpe bolig til lavpris, for så å være med på en prisvekst lik den vi har sett de siste årene. Historien vil gjenta seg helt til det skjer en global krise i en eller annen form – en krise som vil bidra til at mennesker atter må søke sammen for å overleve hverdagen.
Se bare på etterkrigstidens historie. Da stilte familier og naboer opp for hverandre. De delte på det lille som var, og man så en vekst av nestekjærlighet mer enn materielle goder. Mødre så like selvfølgelig etter naboens barn som sine egne, og med samme omsorg. Mannfolkene hjalp hverandre med husbygging og ellers det som skulle til for å komme gjennom hverdagen – folk sto sammen! – og det er noe som virkelig er fett!
Så kan man da spørre seg: Har vi det så fett i dag? Har vi det så fett med vår egosentriske holdning? Er det så fett å bare være på hils med vår nærmeste nabo, som vi kanskje ikke engang kjenner ved navn? Er det så fett å ikke kjenne den tilhørigheten til andre mennesker som ligger naturlig for oss mennesker - flokkdyr som vi er? Jeg tror ikke det. Vi er mer ensomme enn noen gang, tross alle materielle goder. Selvmordsraten er skyhøy, ofte på grunn av depresjoner og ensomhet. De svakeste faller utenom, og tyr kanskje til rus for å komme vekk fra vårt kalde og selvsentrerte samfunn for en stakket stund.
Vår rikdom er blitt vår svøpe. Individuelt er vi mer territoriale enn noen gang. Ikke en gang småunger i nabolaget får leke på det vi anser som vår eiendom, og naboen må faen ikke prøve å sette et bilhjul over grensa for det vi anser som vårt..! Låne naboens stige, snøfres eller gressklipper..? Utopi! Alle skal ha hver sin fete gressklipper, selv om de bor så tett at man kan stå ved gjerdet å snakke med hverandre. Og alle skal de ha hver sin dyre stige i fred, selv om den kanskje aldri er i bruk. Snøfreseren blir brukt til kun å ta det som hører en selv til. Ikke et fnugg blir ryddet fra naboens eiendom - selv om eieren av snøfresen skulle vite at sin granne er bortreist for et par uker, og må komme hjem til mengder med snørydding. Slikt er ikke fett. Man blir kynisk overfor det som skulle vært ens nærmeste, og kynisme avler kynisme – en ond sirkel man ikke kommer unna før vi atter må søke hjelp og omsorg hos hverandre for i det hele tatt å overleve.
Så, igjen – har vi det så fett?
- Leon
Så sant så sant….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Ja, dessverre…
Hva mener du skal til for å endre vårt tankesett?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hmmmm.. tror det kan bli en vanskelig jobb, ja! Materialismens makt er nok kommet for å bli. Og vi har nok selv vært med på å skape samfunnet slik det er i dag….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jeg har lagt merke til at å ha lappen og bil ga meg ekstremt dårlig tid, enda jeg i teorien burde hatt bedre tid siden jeg slapp unna alt som var at kollektivtransport, overganger og forsinkelser…
Og nå som bilen er vraka, har jeg kjempegod tid igjen…
Merkelig nok…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jeg er enig med deg, og dermed er det hold i min tragiske konklusjon om at kun en global krise i en eller annen form vil endre dette mønsteret.
Vi har det rett og slett for godt til å ha behov for hjelp av andre – i alle fall de fleste, og de som virkelig er trengende vil falle utenom. Det blir noe slikt som; faller du, får du jaggu greie å komme deg på bena for egen maskin, i motsatt fall blir du trampet enda lengre ned…
Jeg blir ettertenksom når jeg dveler ved disse realitetene. Hvem vil hjelpe deg eller meg om vi faller?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Ja, snedig det der. Du føler deg kanskje friere uten bilen å tenke på også?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Enhver står fri til å hoppe av “karusellen” når som helst. Gjøre andre ting, omprioritere eller skape et nytt liv og en ny lykke for seg selv.
Jeg gjør akkurat det. Etter mange år i hurtig-fila, i Oslo, har jeg sagt opp jobben, gitt bort mine møbler, leid ut leiligheta og 1.august flytter jeg ut på landet i nord-Norge. Nettopp fordi jeg vil leve annerledes enn det jeg har gjort de siste årene.
Man trenger ikke gå så drastisk til verks, men det er mange ting man kan gjøre for å unngå å rævkjøre seg selv. Vi har bare ett liv og det må vi verne om;)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#3,5 På en måte gjør jeg det, for nå har jeg større mulighet til å si nei til ting fordi det ikke passer med offentlig transport… Ikke føler jeg et behov for å stille på møter og arrangementer som er frivillige heller… Med bil blir det til at du bare setter deg inn og kjører fram og tilbake til ting du EGENTLIG ikke må gjøre, men som du like godt kan gjøre fordi det går fort når du kjører selv…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Da har du altså valgt dramatiske vendinger i ditt eget liv, og det er kanskje rette måten å gjøre det på for å bli et bedre menneske. “Back to basic” på en måte.
Lykke til i din nye tilværelse. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Skjønner. Dessuten kan du si nei til mange (unødvendige) ting nettopp fordi du ikke har bil. Samfunnet er jo lagt opp slik at det nærmest skal være en selvfølge å ha bil.
Folk vil bedre forstå dine prioriteringer når de vet at du ikke har bil tilgjengelig.
Skulle gjerne kvittet meg med bilen selv, men er helt og holdent avhengig av den i jobbsammenheng.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#4b: Takk for det. Er litt skummelt, men man skaper sin egen lykke.
Er man sliten, lei, trenger forandring og bedre tid så er det ingen andre enn en selv som kan gjøre noe med det. Sier ikke at det er enkelt og lett å skulle endre. Men jeg tror det er verd det:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Om du virkelig vil dette, tror jeg du vil oppdage en lykke som er få forunt – en lykke som ikke kan kjøpes for penger.
Jeg krysser mine fingre for deg. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Betimelig Leon, jeg har tenkt mye på dette i det siste selv. Vi har alt og er likevel misfornøyde som f…klager., syter, er livredde noen skal få litt mer osv osv. Ordet territorial syns jeg er utrolig betegnende også. Folk blir mer og mer kjipe med seg og sitt jo mer velstanden øker. Det er mulig å forspise seg og gå lei av dessert også.
Jeg tror ikke den materielle rikdommen er problemet, det er våre holdninger til den. Materiell velstand har blitt symbolet på suksess og i jakten på dette blir noe vesentlig forsømt. Pleie av indre verdier. Jeg kaller de åndelige, og tenker faktisk ikke noe religiøst da så jeg kan si sjela. Eller selvet og de virkelig nære ting i livet. Det har intet med egoet å gjøre som pleies til gangs i vår tid. Det har med å kjenne etter hva som faktisk er viktig for deg når dagen er omme. Hva ville du ikke orket å leve uten om du måtte velge. Det sier meg mye.
Hva tror du?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Først: Takk igjen for klok tilbakemelding. Dine konstruktive kommentarer er alltid med på å heve innlegg, også hos andre.
Dette med holdninger til vår rikdom er nok et problem. Men vi kan også skylde på evnen vi mennesker har til å bli blaserte – noe jeg leser bak dine ord “Det er mulig å forspise seg og gå lei av dessert også.”
La meg gi et lite eksempel: Vi kommer inn døra etter å ha vært lenge ute en kald høstdag. Ikke en kjeft tenker over det unike det er å bare slå på en bryter, så blir det lys i gangen. Ikke en kjeft tar notis over hvor lett det er å vri om bryteren på ovnen for å koke vann til kaffe elle te…
Man skal ikke langt ned på kontinentet for å se at slike ting er for luksus å regne. Vi tar denne luksusen for gitt, og er blasert i forhold til det.
Det med å ta tak i sine indre, åndelige verdier, tror jeg er en god ting for å gjøre seg tanker om hvor godt vi egentlig har det – og å summere de gode ting vi opplever i hverdagen. På den måten er jeg sikker på at vi blir mer takknemmelig og positiv i forhold til våre omgivelser.
Så til ditt spørsmål, som egentlig er åpenbart for min del. Uten min kone og datter ville livet blitt meningsløst, og jeg hadde ikke orket å leve om jeg hadde vært tvunget til å velge bort dem.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#7,5 Leon
Når man tar seg tid til å gå innover i seg selv i blant – gjøre opp status, kjenne etter hva som er viktig, hva som er uviktig og hva som gnager misfornøyd i mellomgulvet, blir det plutselig et under å kunne skru på lyset. Å ta en varm dusj er blir en himmelsk opplevelse. De små “ubetydelige” ting blir store vidunder. Å våkne om morgen til en ny dag med et smil, glede seg til dagen som er – DET er luksus. Luksus som ofte kommer av at man har det så enkelt og godt materielt. Man slipper å legge seg sulten og kald om kvelden og lure på hvor man skal få hjelp til sitt syke barn.
Paradokset er at så mange lever med smuler i forhold til oss og likevel har stor glede av sine liv. Og det slår meg så ofte at i fattige land stiller folk opp for hverandre og deler det lille de måtte ha med sine neste, de deler av seg og sitt og sin nestekjærlighet, mens vi bygger gjerder med piggtråd og overvåkningkamera og blir mer og mer mistenksomme og skeptiske. Det blir et interessant skue.
Så vi pleier vel omslaget vi materielt rike, mens de fattige pleier innholdet(veldig generelt sagt). Likevel tror jeg ikke vi må gi avkall på det ene for å verdsette eller ha det andre. Det er og blir våre holdninger som avgjør, sammen med en porsjon ydmykhet.
Takk for vennlige ord. Du er også verdsatt!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Veldig bra, Leon.
Det er skummelt slik ting har utviklet seg i vår del av verden. Vi knytter vår identitet til materielle goder. Til døde ting. De “snille” overlever ikke i vårt samfunn. Tenk på deg selv og du vil klare deg bra!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Mange tanker man kan gjøre seg i denne forbindelse. Jeg tør påstå at i Norge sitter mange og klager og syter for bagateller. De vet nok ikke hvor godt de har det! De er bortskjemte, rett og slett. De kunne tatt seg en tur ut og sett litt hvordan andre kan ha det. Man skal ikke langt ut for å se hvordan andre kan ha det. Her tenker jeg på da jeg var i Marokko en weekend. Vi spiste på en kafeteria. Bordet vårt var ved vinduet. Utenfor vinduet var en tenåringsjente med en bitteliten baby. Det er lettere å tigge om man har med en baby, selvfølgelig. Hun ville ikke ha penger, da. Hun ville så gjerne ha maten vi ikke hadde spist opp! Det var en påminnelse som jeg merket på kroppen! Fra å være stappmett ble jeg kvalm. Hun var tydeligvis nektet adgang i kafeteriaen, men kelneren pakket velvillig sammen restene fra vårt bord og ga det til henne. Hun var sammen med en gutt på 10-12 år (broren?). Mens vi ventet på at kelneren pakket sammen restene etter oss, holdt vi øye med jenta med babyen. Det kom en mann med europeisk utseende og viftet med en kjempestor pengeseddel foran nesen på henne. Vi hørte ikke hva som ble sagt gjennom vinduet. Hun hadde kanskje aldri sett en så stor pengeseddel før? Hvor enkelt ville det ikke ha vært for henne å ta den store pengeseddelen, utføre det han ba om og ha mat til babyen og seg selv (og broren?) i lange tider? Hun spyttet mannen med den store pengeseddelen i ansiktet. Den europeiske mannen reagerte ikke på det men henvendte seg til den lille gutten og viftet med pengeseddelen. Gutten la på sprang det forteste bena kunne bære ham. Man synes definitivt det er AVSKYELIG å tenke på hvordan enkelte menn fra vesten vil ha sine ferieopplevelser. De kan tillate seg det meste når de er langt hjemmefra og ingen ser de. I et land hvor folk er fattige er enhver nordeuropeer med lønn og feriepenger en riking og kan få det han måtte ønske.
Eksemplene er mange. Det er helst det man har sett med egne øyne som gjør mest inntrykk. Jeg har ikke sett så mye elendighet, men her i Spania ser vi mer fattigdom enn på Grünerløkka og Steinkjer. På tur hjem fra weekend i Tanger, var jeg umåtelig takknemlig for at jeg er så heldig at jeg får bo i Europa.
Et annet moment i denne sammenheng er at her i sydspania, er det bare folk uten familie som er på gamlehjem. Alle andre bor hos barn og svigerbarn til de dør. Den viktigste personen i en spansk manns liv er mora, uansett hvor gammel han er og hvor mye gift han er. Har mora ønsker/krav så oppfyller han de. Det nytter dårlig å si at han «ikke har tid» om hun vil spise lunch med ham 365 dager i året. Sammenlignet med norske forhold så respekterer de sine foreldre på en helt annen måte her og de tar vare på de. Spanjolene liker å spise ute nesten hver dag, og de som har en gammel bestemor-/far boende i leiligheten (de fleste bor i leilighter her, ikke hus), tar med den gamle ut. Jeg har til og med snakket med en spanjol som fortalte at han hadde en meget god venninne i Madrid, en kvinne han kunne tenke seg noe mer med. Det var imidlertid utenkelig fordi hun har sin familie i Madrid og han har sin her, og man forlater ikke familien sin. Det finnes unntak her, men de er i fåtall. De gamle ser de opp til og respekterer og passer på de i takknemlighet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Kjempefin tilbakemelding som setter ting i perspektiv, Liv!
Vi nordmenn kunne hatt godt av å se forholdene i andre land, og ta lærdom av dem. Kanskje hadde vi blitt litt mer ettertenksomme, og mindre egoistiske da..?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
“Tenk på deg selv og du vil klare deg bra!”
**********
Ja, det er nettopp den der mentaliteten som rår – men én dag må den ta slutt – eller VIL ta slutt, i form av at det kommer katastrofale hendelser som gjør at folk igjen må søke til hverandre.
Men hva gjør vi da? Vi er jo blitt bortskjemte med å klare oss selv, og plutselig blir vi avhengige av hjelp for å overleve. Det kan bli interessant…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#9,5
Jeg ble VELDIG inspirtert av innlegget ditt, Leon. Akkurat dette med å søke sammen og bygge samfunnet på andre verdier er noe av det som er noe av drivkraften i min reiselydt. Å oppleve samfunn hvor man faktisk MÅ søke sammen for å overleve.
Alt har sin pris. Vi har penger, frihet og trygghet. Er vi villig til å gi avkall på noe a dette???
*begynner å forfatte et innlegg om reiselyst og verdier…..*
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Bare et lite apropos som jeg glemte da jeg skrev forrige svar: En ung jente jeg kjenner fortalte det selv: Hun var akkurat i ferd med å gripe treningsbagen og dra på trening. Da ringte det på døren. Det var mormor (som mest sansynlig kom uten å ha sendt en sms først). Den unge jenta sa at det passet dårlig med besøk og strenet mot heisen med treningsbagen. Mormor fulgte med. Hun hadde vel ikke noe valg der og da. I heisen spurte mormora: «Hva trener du til?»
Man kan jo lure. I disse tider trener man kanskje for å få en «perfekt kropp», for det er – etter det jeg har forstått – én av de virkelig viktige verdiene i dag.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Fint du ble inspirert. (”,)
Ja, alt har sin pris. Kanskje blir bortvelgelsen av det vi tar for gitt ikke så høy likevel? Kanskje blir det vi får mer verdifullt enn det vi har, ved å gå nye veier..?
Skal lese ditt innlegg.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Det sier vel mye om samfunnet vi lever i, Liv. Vi streber etter det som i bunn og grunn er verdiløst når alt kommer til alt.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Dette opplevde jeg som et usedvanlig godt, klok og gjennomtenkt innlegg, virkelig betimelig i vår tid.
Du har sagt det så godt selv at jeg ikke har stort mer å tilføye, men jeg stiller meg helhjertet bak ditt innlegg og bak Sandris kommentarer.
Virkelig ord til ettertanke.
Jeg anbefaler det med å tomle det.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jeg ser deg som en veldig klok, omtenksom og godhjertet mann, Leon. Og dette innlegget var viktig, slike innlegg vil alltid være viktig. Men desverre, så ser jeg ikke noen ende på kulda her i landet. Det er så mye som ikke er riktig. Og jeg leste i avisen i dag at nordmenn er de nest mest lykkelige menneskene i verden, og det er et paradoks, og jeg ser ikke at det kan være riktig. For det er så mye vondt her i landet, som ikke ble tatt med i målingen. Målingen i seg selv var bygd på parametre over ting som BURDE gjøre folk lykkelige. Men vi er jo ikke det. Nordmenn er ikke lykkelige, de er rike.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Takk, Stralett. Hyggelig at du anbefaler innlegget, og hyggelig å ha deg innom.
Ja, det ble gjennomtenkt. Jeg vet ikke helt hva som skjer når jeg skriver. Jeg havner i en slags modus, og ser resultatet først etterpå – og dette ble jeg veldig fornøyd med selv.
Sandris kommentarer er alltid vettuge, og til ettertanke.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Sant. Og lykke kan ikke kjøpes for penger eller med rikdom.
Lykken i mine øyne må være et sterkt samhold, der vi av hjertens lyst hjelper hverandre betingelsesløst.
Den undersøkelsen om hvor lykkelige vi er i Norge, må ha blitt gjort blandt en veldig liten gruppe mennesker. Om hele den gruppen var lykkelige mennesker, ja – da tegner det, som du skriver, et skjevt bilde av virkeligheten.
Takk for kjempefin kommentar, Vakuums. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Løfter denne Leon. Det er enkelt og greit fordi jeg syns det er noe av det beste du har skrevet!
Ha en fin kveld!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Takker så mye, Sandri.
Det var hyggelig. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
# 11,5
Jeg tror kanskje vi må våge å gå nye veger, men nordmenn er vel ikke akkurat kjent for å være impulsive…..?
Og så er det noe med at vi vet hva vi har, men vet ikke hva vi får. Men helt klart, kanskje må vi tilbake litt til den gode, gamle dugnadsånden. Vi har for mye tilbud og for mange valg tror jeg. Men vi glemmer likevel det viktigste: Vi trenger hverandre.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Det er en skam!
Jeg er enig og tro med deg. Du får sagt viktige ting på oversiktelig måte!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Flott innlegg. Noe til ettertanke.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Så sant.
Det her med å dvele ved det trygge og kjente er noe som gjennomsyrer nordmenn. Vi våger lite…
Tenker selv på da jeg tok “det store skrittet” ved å bytte jobb i fjor høst. Det var skremmende etter å ha vært ansatt i samme bedrift i over atten år. Men det viste seg å gå helt fint. Så, det kan lønne seg å være impulsiv til tider. (”,)
Tilbud og valg… Sant det óg. Det er vel alle tilbudene og valgene som må få en skarp ripe i lakken for at vi igjen skal søke sammen..?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Fint du likte innlegget, og takker for ros. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Ja, innlegget kom til ved egen ettertanke, og i forbindelse med private anliggenheter.
En dag vil det skje at vi får et krakk i en eller annen form. Tror ikke det blir så himla fett da, nei…
Takk for kommentar. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
# 16.5
Tilbud og valg. Sosialisme kontra kapitalisme. Hvis man tenker slik, kan det bli vanskelig. Jeg tenker at forbrukerkulturen er kapitalismens grobunn.
Kjempekomplisert
og utrolig spennende.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Sant. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Interessant innlegg, Leon! Det er sant, hvert et ord, -stress, stress, stress, for å oppnå HVA?? Jeg har selv valgt bort mange goder for å ha bedre tid til barna og familien generelt. Vi bor trangt og setter ikke så høye krav, men har det godt likevel! Jeg ser at barna har evnen til å glede seg over mindre gaver og overraskelser enn mange andre, de lærer seg å måtte hjelpe til hjemme og ikke få alt de ønsker seg.
Det er godt å ha tid til å kunne besøke slekt og venner, hjelpe svigermor, ta i et tak i kjøkkenhagen, uten å føle at det blir stressende. Så får vi heller bytte ut den 17 år gamle TVn en annen gang….
Hmmm, -dette ble visst ikke noe særlig bra svar på innlegget ditt… Jeg mener vel kanskje bare å si at de fleste av oss har muligheten til å jobbe mindre og stresse myyye mindre, hvis vi bare setter færre krav til oss selv og til standarden på bil, hus, hytte, båt, møbler osv. osv!
Ha en god søndag!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Så var jeg her igjen..
Helt enig med deg, i min jobb så treffer jeg folk fra alle samfunslag og etnisk bakgrunn.
En ting jeg missunner de med ikke etnisk norsk herkomst er holdnigene.
Vi beklager oss for at vi må besøke bestemor eller lignende på hjemmet en gang i mnd. De ikke norske beklager seg om de bare har fått rukket og hilse på en gang hver dag.De har tid til det vi ikke rekker. Bor selv i et boligfelt der alle har hver sin gressklipper,snøfreser osv. Men jeg fikk nye naboer på ene siden i fjor, de kom fra en leilighet så slike ting hadde ikke de. De får låne min gressklipper, snøfreser og slikt. Er jeg først hjemme så freser jeg både min og deres innkjørsel og motsatt. Den naboen har jeg også tid til og snakke med over gjerdet eller en øl på terassen en fin sommerkveld. De andre naboene rekker ikke slikt. Å bry seg er farlig i Norge i dag. En kompis som bor på nabofeltet her fortalte at noen unger kom sykklende og at de krasjet sammen. En annen nabo hadde løpt ut for og hjelpe de og plastret sammen den ene gutten. Litt senere hadde foreldrene til den gutten kommet og kjeftet for han hadde ingenting med å klø på deres sønn.!? Det værste var at min kompis var av samme oppfatning..Heia Norge..
Stå på Leon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Takk for kommentar, Mairmog.
Jo da, svaret på kommentaren er kjempebra. Du forteller om hvordan du selv har valgt å leve livet, hvilket kan være oppmuntrende for andre i en stressende hverdag.
Du har rett – det handler om å sette mindre krav til seg selv. Men det kan være vrient å følge opp krav og forventninger som både barn og øvrig familie setter – da spesielt barna. Du vet – “Trine” har det – det vil jeg også ha, eller – “Beate” får gjøre sånn eller slik – det må jeg også få… Så det hele blir en balansegang med å sette grenser for hvor langt man er villig til å strekke seg for å innfri krav og forventninger.
Hadde det vært opp til meg personlig, hadde jeg tatt livet langt mer piano – ikke eid så mye, og heller satset på så lave utgiftsposter som mulig, for deretter å prioritere penger på å oppleve verden, andre mennesker og kulturer.
Men alt til sin tid, er det ikke det man sier..? Du har vel lest innlegget “Den lykkelige alderdommen”?
Et forsinket svar til deg det her – jeg har hatt stressende dager i det siste… Uansett, ha en fin dag med dine. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Du verden – ja, heia Norge! Å få kjeft for å vise medmenneskelighet..? Rystende!
Jeg synes du har en flott holdning til dine nye naboer. Det viser at du er et medmenneske, og ønsker å bry deg. Det er slike mennesker dette landet trenger flere av, og du blir med det et godt forbilde for andre i det du gjør.
Kjempefint, og takk for kommentar. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jeg hoppet av karusellen for noen år siden. Og har det helt ærlig bedre. Slapp å ha “dårlig samvittighet” da min mormor døde er en ting. Stelte henne hjemme. Men en annen ting er også disse innbilte behovene jeg hadde. Ting, ting,ting… Nå sitter jeg med et ørelite gammelt tv kjøpt få Fretex til 150 kr. Sofaen fikk tepper over seg da den etter en tid hadde fått i seg for mye pizza og ketchup. jeg har nrk, og tv2, hvis været er fint for bord antennen min. Dette er ikke noe jeg bevisst har bestemt meg for å nøye meg med. Det er kommet rekende på en fjøl etter som tiden kom da møbler og tv`er osv…takket for seg etter tur.
Jentungen har en arvet x-box. Ikke game Boy. Ikke ratt og pedaller til sin X-box. jeg har ikke følelsen av at hun lider likevel.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Da kan jeg konkludere med at du tar ting som de kommer, og stresser ikke videre etter noe annet – hvilket er fint. Det må gi sjelero å ha det slik.
Jeg tror heller ikke jenta di lider, all den tid hun spiller på X-boxen og har det gøy.
Takk for fin komentar. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hun er “enkel” hun også. En gang hun skulle i selskap så hadde vi no money. Da sa hun at hun kunne pakke inn en leke hun nesten ikke hadde brukt og gi den i gave. Det rørte mor ja.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Slikt rører meg også. Kjempeflott datter du har. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Ja en 8 årig pike kan ha et stort hjerte
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Mange mennesker særlig i Vesten, måler verdien sin ut fra hva de eier eller hva de tjener.
De føler at de bare kan øke sin verdi ved å eie eller tjene mer.
En slik følelse av verdi er verdiløs og ineffektiv.
Den sanne følelsen av verdi kan kun komme innenfra. Den er ikke knyttet til jobb, en eiendel eller et annet menneske.
Den kommer fra kunnskapen om at du som levende vesen har verdi :O))
Den som har de største “verdiene”, er kanskje den som er fattigst…
Ha en god dag Leon :O)
Tankevekkende, flott innlegg…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Super kommentar det der, Larien – og så sant, så sant!
Mennesket blir verdiløst når kun innpakningen er fin…
Du er dyp du.
God kveld. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Nydelig inlæg. Selv fik jeg et klask i hoved etter å ha vært gift med en som hadde penge og jeg var en snobbet husfru men bund ulykkelig…Blev skilt og måtte stå i kø for å ha mat i julen og gaver til mine unger, der stod jeg sammen med alle dem som jeg engang hadde set ned på og tenkt taber idioter mm, men jeg var lykkelig jeg var fri. I dag bor jeg godt nok i et stort hus men vi lejer det, mange av de møbler vi har er gamle ting, jeg liker gamle ting som er av god kvalitet, det var noet de kunne finne ut av før i tiden også, jeg er slet ikke så matriell som jeg engang var, og min familie er vigtig for meg, pludselig er den borte og da er det for sent. Vi er vel heldige gubben og jeg at vi kan leve sådanne, men det er valg vi har tat, heller færre penge mere tid til familien.
Jeg har fundet ut av at penge er ikke lykken, man må være lykkelig i udgangsunktet så kan penge hjelpe med mat og regninger men lykken må man finde igennem ander ting…
Der kommer nok engang en krise som gjør at vi har minder penge, et børskrak, en krig eller ligende, og da har vi kun hinanden. Jeg blir lei meg når jeg ser ander er ensomme og at ingen vil besøke sin gamle bestemor det er så tragisk men det er faktisk kun os i nord europa skandiniavien som er sådanne, så snart vi kommer lidt syd på da står familien faktisk i sentrum og de har masser av tid, ting tar den tid det tar mentalitet og det er så dejligt…
Psst hvordan lever du og familien ?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Hvilket herlig svar!
Du skriver om din tilværelse som rik og snobbete frue, hvor du så ned på andre som ikke hadde det så bra i livet. Du forteller videre at du så på dem som tapere og idioter. Det vitner om enorm styrke å kunne innrømme noe slikt. Du skal være stolt av deg selv!
Du fikk oppleve nedturen etter at du ble skilt fra din mann, og du fikk se den vanskelige delen av livet – men fant samtidig lykken i de små ting. Om jeg hadde møtt deg, skulle du fått en kjempestor klem for dine innrømmelser. Ja, jeg blir rent rørt av det du skriver.
Så til mine “innrømmelser”:
Min kone og jeg har jobbet oss opp til det vi har i dag. Vi flyttet sammen da hun var atten, og jeg 21. Vi fikk absolutt ingen hjelp til å starte et hjem. Vi har heller ikke arvet noe.
Vi kjøpte først en toroms leilighet i 1988 for 360 000,- Etter hvert kom vår datter til verden, og vi fant ut at vi måtte ha en større leilighet. På den tiden var det store boligkrakket i gang, og vi kjøpte en fireroms leilighet i et mindre bra strøk av byen før vi solgte vår toroms. Boligprisene var hurtig nedadgående, og vi bestemte oss for å leie ut toromsen i håp om at boligprisene igjen ville stige. Det gjorde de ikke…
Vi slet voldsomt økonomisk ved å sitte med to leiligheter. Vi hadde den gang tre lån, hver på cirka 200 000,- Banklånene hadde 18 % rente, og vi hadde en kommunalt lån som hadde 15 % rente. Situasjonen var uholdbar, og vi måtte selge den første leiligheten med tap. Vi tapte 180 000,- på den.
Deretter klarte vi oss så vidt de påfølgende år. Boligprisene var igjen oppadgående, og renta sank etter hvert til et akseptabelt nivå.
Vi bodde i fireromsen fram til 1997. På den tiden ønsket vi å kjøpe en selveierleilighet i et bedre strøk av byen, da det var rett før vår datter skulle begynne på skole. Vi fikk igjen over det dobbelte av hva vi selv gav for fireroms leiligheten, og etter flyttingen til den nye leiligheten hadde vi kommet oss etter tapet av den første leiligheten – vi hadde hodet over vannet, selv om vår tredje leilighet kostet 700 000,-
Her ble vi boende frem til 2004. Min kone fant året før et prospekt på Internett som virket forlokkende, og som vi kjøpte. Det er her vi bor i dag – en halvpart av en tomannsbolig med utleiedel som vi betalte 2 535 000,- for. Leiligheten vi betalte 700 000,- for i 1997, fikk vi igjen 1 520 000,- for, så mye av finansieringen av huset kom fra det salget. I dag har huset en verdi på vel fire millioner.
Likevel – vi har jo lån, men ikke så mye at vi ikke klarer å betjene det. Problemet er om renta igjen skulle nå svimlende høyder, slik som først på nittitallet. Da kan det hende vi igjen taper alt vi har investert – hvilket ikke blir så fett…
Slik kom jeg på å skrive dette innlegget. Min kone og jeg har vært ut i hardt vær før, og vet veldig godt at et nytt boligkrakk kan komme. Derfor bør vi alle tenke oss godt om i vår materielle rikdom. Fallet kan bli stort…
Men vi tar det som det kommer. Vi kan nyte godt av vår velstand i dag, men den kan like gjerne forsvinne i morgen. Det som betyr noe er at vi bryr oss om hverandre, og ikke minst bryr oss om andre mennesker. Det er det som er den virkelige rikdommen.
Nå har jeg også vært ærlig om hvordan vi lever, og har levd.
En riktig god dag ønskes deg og dine. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Har aldri hengt oss så voldsomt opp i det materielle vi,kanskje pga at vi har mange barn og derfor prioritert litt annerledes. Men om det skulle bli et rentenivå som på nittitallet igjen,så ramler vi ikke store hakket ned liksom.Det går greit
)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Da har dere vært fornuftige, Grethe.
Vi har heller ikke vært _opphengt_ i matrielle goder, men vi liker å leve godt all den tid vi kan.
Dere skulle hatt diplom for å ha fått mange barn. Det fødes nemlig for lite barn i dagens Norge.(”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Må bare si at jeg leste kommentaren din (26,5) og hvis jeg møtte deg, skulle du fått en kjempegod klem av meg :O))
Jeg falt også for kommentaren til Perleloftet, så brutalt ærlig…
Jeg har selv opplevd det å ha mye penger, for så å snu på på flisa.
Det er først da en begynner å verdsette de små tingene i livet.
Hvis jeg skulle si at jeg var rik, måtte det være på lykkelige øyeblikk ;O)
En optimist er et menneske som uten penger i lommen bestiller østers, i håp om å kunne betale regningen med perlene han finner.
Ha en flott kveld Leon :O)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
P.S Klemmen får du bare fordi du er den du er…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
#27,5 Heeeyyyyyy jeg vil ha diplom
))
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Klemmer mottas med takk, og utdeles tifold i retur. (”,)
Ærlighet kommer man langt med, og jeg ser ingen grunn til å være uærlig.
Rikdom kan måles i så mangt, men som du skriver, Larien – lykkelige øyeblikk er den største rikdommen. Det å ha det godt med seg selv, ha et godt hjerterom, og god samvittighet, er den største rikdommen av alle – samt det å kunne gi av seg selv, og ikke minst det å kunne dele av sin overflod.
Jeg hadde stor sans for optimisten du beskrev. Amen til den. :O)
En flott kveld ønskes også deg med dine. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Diplom og plenty gode ord oversendes herved. Det er deg vel fortjent. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jau… -Det blir vel flere sån at namsmann og compani får oppleve flere haggelskudd i ræva og nedbrente hjem, tenker jeg…
Dessuten; -takk for i går, eller kveld eller hva det nå heter på denne tiden av døgnet.
Hilsen:
http://seekingfrank.b...
og
http://www.vgb.no/255...
og
http://www.vgb.no/256...
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Takk for i går, ja. *Lænt* Men det kjennes…
Faen, tror ikke jeg blir folk før godt ut på ettermiddagen i dag.
Linker notert. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jeg tror ikke de hadde bedre tid den gang de vasket klærne i bekken. Den gang bodde jo flere generasjoner under samme tak, så det kan liksom ikke sammenlignes, og man kan ikke skylde på vaskemaskinen
)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Jamen takk takk, stort klem til deg også, ja man kan lære den hårde veien, men jeg er glad for alt jeg har lært på min vei, det gjør meg etter min mening til et bedre mennenske, og det med å være ærlig ja det har jeg lært meg hjemme ifra at det lønner seg i lengden…
og til maria jo vi kan skylde på alle de matrielle ting, jeg husker som barn da mormor og mamma og hennes søster var i vaskekælderen og vaskede og vi alle var samme og hjalp hinanden, det betyder at så har man mere tid etter på til hinanden, her i huset hjelper alle til, for så har vi mere tid til å kose os etter på, stor som små så mine små tasser på 3 og 5 de dækker bord imens mor og far lager mat så er vi alle på kjøkkent og koser i hinandens selvskab, felleskab er vigtig, og det glemmer vi i dag, masse av hjelpemidler til å få mere tid, men vi gjør alt alene…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Vaskemaskinen gjorde nok livet enklere, men ikke på det sosiale planet.
I mine tidlige barneår bodde jeg en hel del og tidvis hos min farmor, som hadde 8 unger fra før. Der måtte alle gjøre sin skjerv for fellesskapet – og hvilket felleskap!
Det er det jeg mener mangler i dag. Mennesker og familier gjør ikke lenger ting i felleskap, og vi mister med det den gode, sosiale omgangen med hverandre. Man trenger ikke hverandre for å overleve hverdagen…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Alt man lærer på livets landevei bidrar forhåpentligvis til å gjøre oss alle til bedre mennesker.
Og, sant det du skriver – i lengden lønner det seg med ærlighet. (”,)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Tankevekker det der……
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Ja, det er det.
Tankesettet blir ikke endret før noe globalt, tragisk vil skje, tror jeg – dessverre.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Theres a sceret about your post. ICTYBTIHTKY
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
7trT2G ymzeiionsuvh
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
wMwQIk , [url=http://jbdarinpcbll.com/]jbdarinpcbll[/url], [link=http://xwcfzfczfeuu.com/]xwcfzfczfeuu[/link], http://kuyckjsermpb.com/
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
new york car insurance
DD online auto insurance quotes 8-OOO cheap small business insurance kipqmj
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
auto owners insurance 32912 affordable auto insurance %)))
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
life insurance quotes %[[ auto insurance quotes %(( auto insurance quotes hxzpzb
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
life insurance policies %PPP car insurance quotes cvk health insurance plans =-]]]
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
life insurance %-DD low cost life insurance hltjb life insurance quotes nybodu
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
synthroid side affects 8OO propecia :]]]
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
affordable auto insurance lcg life insurance quotes 2882 auto insurance quotes oudyx
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
priligy 7249 buy lexapro 8058 valtrex buy usa 640
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
auto insurance vsdtb viagra hsgiy
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
car insurance qoutes 8))) eastwood auto insurance 9508
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
doxycycline 0691 buying viagra 9579
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
purchase cialis on the internet 182508 Levitra 700624
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende