Kona kom over et avisutklipp datert 2. mars 2007, hvor forfatter Vetle Lid Larssen ikke legger noe i mellom i sin karakteristikk av bloggerne. Dette er hva Larssen skriver i A-MAGASINET:
"I frihetens navn drukner vi nå i blogger. Ikke bare har næringslivsledere, politikere, sauebønder og kanarifuglen til tanta mi nå egen blogg – www.kanariful.blogspot.com – bloggerne hylles som det ypperste utslag av vårt stadig ekspanderende demokrati. Ifølge den amerikanske bloggerguruen Steven Outing utgjør bloggerne en voksende skare av "eksentriske, lunefulle, kreative, sarkastiske, uforutsigbare, morsomme og innsiktsfulle kommentatorer", de er selve ryggraden i den frie meningsutveksling, ukommersielle og idealistiske – og får alle dem som kommuniserer i andre fora til å fremstå som småkorrupte, konservative rævediltere i forhold.
Og selvfølgelig finnes det kvalitetsbloggere, som har noe å si og vet hvordan de skal si det. Men et lite nettsurf gjennom bloggernes hengemyr avslører en brigade av plaprere; halv eller kvartanonyme – som får køen på fiskedisken på ICA til å fortone seg som Platons akademi i forhold. Åtte av ti blogger har hverken innhold eller form, tanke eller struktur, humor eller innsikt. Nettet koker over av navlebeskuende, infantilt pjatt, skjult bak tåpelige pseudonymer som "Hufsa", "Lille Nille", "Fjordfitte" og "Ghost of Goldwater". Hvorfor kan de ikke skrive under fullt navn? Tør de ikke? I Se og Hør er i hvert fall åndsverkene signert. Hva ville skjedd om alle bloggerne la ned pennen? Ingenting.
Bloggerne er en stadig påminnelse om viktigheten av den godt redigerte avis, med en faglig standard og et visst profesjonsnivå – eller forlagenes utrettelige silingsvirksomhet. Det er vanskelig å skrive. Særlig hvis du ønsker at noen skal lese det. Det krever i hvert fall en slags tenkeevne, en ørliten grad av presisjon og noen års øvelse. "Jeg har fått meg et mål i livet" betror bloggeren "Arne C" verden; "jeg skal bli førskolelærer og har søkt og sånt."
Det er et herlig paradoks at i denne informasjonens og demokratiets høykonjunktur, sprer den nye analfabetismen seg – som det sto i en blogg – som "ild i varme hveteboller".
Bindestreker, kommaer, semikolon, anførselstegn, store bokstaver, ja, til og med små – alt ofres for at en utydelig tanke skal bli enda utydeligere. Sannheten er at det finnes mer innhold i ett firelinjers dikt av Olav H. Hauge enn i tusen blogger. For som Bjørnson sikkert sa – eller var det "Hufsa" eller var det "Blobbyboy": "Det vanskeligste av alt er friheten": I hvert fall før man vet hvordan ordet staves."
Tja. Hva skal man mene om dette da? Har Vetle Lid Larssen et poeng, eller skaper det et aldri så lite snikende sinne..? Jeg overlater til bloggerne selv å fronte det Larssen her utbasunerer.
- Leon
av 32 lesere
