Slik manipulerer du tommelen

I det siste har jeg registrert noen negative innlegg rettet mot tommelen som er å finne på bloggene, blant annet Amazing Graces innlegg "En bønn til moderatorene!!" I mitt foregående innlegg fikk jeg vanvittig mange tomler, noe som nok skyldes at VG linket det fra forsiden. Likevel ble jeg nysgjerrig på om det lot seg gjøre å manipulere denne funksjonen, og det gjør det. Slik gjør du:

 

 

 

 

 

Jeg har tatt utgangspunkt i mitt aller første innlegg. Det ble skrevet lenge før tommelfunksjonen, og hadde null tomler fra før. Som markert, klikker du "LOGG UT" om du er innlogget.

Som markert, klikker du så på tommelen, og en tommel blir registrert.

Følg markeringen som anvist.

Jeg bruker siste versjon av Internet Explorer, noe jeg tror de fleste har. I så fall kommer dette vinduet opp. Følg den røde anvisningen.

For den som måtte bli skeptisk – ingen fare med å gjøre dette.

Følg bare den røde markeringen. Husk å merke av på begge steder i dette vinduet. Klikk "Ja".

Operasjonen kan ta noe tid, alt etter som hvor mye historiefiler som er lagret på datamaskinen. Klikk "OK" når operasjonen er ferdig.

Nå klikker du "NESTE BLOGG" som anvist. Spør meg ikke hvorfor. Det funker bare sånn.

Jeg havnet på Arianrhod’s side. Nå klikker du tilbakeknappen jeg har markert.

VOILA!! Klikk tommelen, og du har manipulert frem din egen blogg på lista over mest anbefalte.

Dette er kynisk, og jeg har en mistanke om at flere har funnet ut dette. Alle kan nå se at funksjonen kan manipuleres. Kanskje like greit at VGB fjerner tommelen nå..?

- Leon

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 23. mai, 2008 at 12:23 pm Kommentarer (85)

Tror kvinner at menn er ståkukmaskiner?

Ja, det må være lov å kunne spørre.

Jeg er grundig lei av å lese om kvinner som mener både det ene og andre om menn. Det være seg alt fra hvordan de kler og ter seg, til deres holdning når det kommer til kvinner og sex. Mange kvinner ser på menn som griser, og som kun er ute etter å få seg et nyp – hvilket stemmer når kuken står. Men vi er like avhengig av kroppskontakt, sosial omgang og kjærlighet som kvinner. Tror kvinner at mannens edlere deler reiser seg så snart vi hviler øynene på en kvinne? Stemmer ikke. Vi må tennes av noe.

Vi elsker sex på lik linje med kvinner. Forskjellen ligger i at vi ikke tar oss bryet verd med å skjule det så overvettes godt overfor dem vi har lyst på. Menn er mere rett frem. Porno er vi også glade i. Hvorfor? Jo, fordi det pirrer. Her har kvinner noe å lære. Mange kvinner i dag hevder at porno kun fremstiller kvinnen som et objekt. Makan til vås! Under en pornofilm er da vitterlig mannens underliv like eksponert som kvinnens!? Hvorfor kan da ikke kvinner lære seg å nyte en pirrende pornofilms verdi? Er det sjalusi over aktørenes kropper? I så fall er det mange menn der ute som har all grunn til å få dårlig selvtillit også… Mener kvinner at mennene deres tenner på kvinnene i filmene? I så fall er det feil. Vi blir hypertent av at dama vår tillater seg å bli våt og villig av å se pornofilm sammen med oss. Bare prøv det med partneren deres, jenter. Kan hende dere får den villeste sengevalsen på mange år…

Men det jeg kanskje er mest lei av er kvinners misforståtte idé om at menn er villige bare de knipser. Når kvinnen kommer kurrende mot mannen med et brennende kjød, og sier ta meg! - med hes stemme. Som om han på fem sekunder skal kunne bearbeide hjernen med de samme pirrende tanker som kvinnen kanskje har gått med i timevis. Muligens er det flere uker siden han hadde sex med sin kjære, for at hun ikke har vært klar eller villig. Så forventer hun at han skal være klar der og da? Det er da jeg lurer på om kvinner har lest noen form for lektyre om "Hvordan bli en god elskerinne". Det finnes jo haugevis av artikler om "Hvordan bli en god elsker" – og som menn faktisk leser i håp om å kunne glede sin utkårede.

Likevel er han villig til å imøtekomme sin opphetede møy, for så å oppdage at det ikke funker. Kroppen vil ikke være med. Han er kanskje sliten etter en lang dag, eller noe annet opptar tankene. Junior henger, og han resignerer. Så kommer de knekkende ordene: Er du ikke glad i meg lengre, har du møtt en annen? – akkompagnert med snufsing, og du-burde-ha-jævlig-dårlig-samvittighet-ansikt. Mannen klarer ikke å ordlegge seg her. Han forstår ikke at hans stolte manndom er et feiltolket bevis for kvinnen på at hun er elsket av ham. Han forstår ikke at hans ståkuk er en bekreftelse for henne på at han har lyst på henne, og bare henne. 

I sin frustrasjon tenker han bare: Faen, tror hun at jeg er en jævla ståkukmaskin?

- Leon

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 12. mai, 2008 at 9:02 pm Kommentarer (258)

Hobbybønder

Med fare for å provosere, tar jeg likevel sjansen på å slenge en anelse berettiget oppgulp mot det jeg kaller hobbybønder.

Jeg er mildt sagt dritt lei av hobbybønder med fire verpende høns, ei kvige, et par grastuter og tre Nasse Nøff i et uthus de kaller fjøs! Jeg er kvalm over at disse blir holdt i live takket være statlige overføringer! Mine skattepenger! Hadde det ikke vært for den latterlige landbrukspolitikken i dette landet, ville ikke disse tullingene med cap fra Felleskjøpet, og en feit Merce – S-klasse må vite – og et misforstått, romantisk forhold til gardsbruk overlevd én måned!

La meg ta Trondheimsregionen som eksempel. Rundt byen yngler det av hobbybønder som overlever kun på statens good-will for å holde bildet med kaklende høner over en koselig gardsplass ved like. Jeg har ikke talt alle disse større eller mindre lekegrindene, men at de fyller opp er hevet over enhver tvil. Hva koster dette det norske folk? Vi snakker hundrevis av millioner for å dekke opp under ei næring som ikke har livets rett.

Gi heller dem som vil satse stort på landbruk få sjansen. Politikerne må innse at det må være mer lønnsomt å slå sammen flere bruk til få, men store bruk. På den måten blir det mer lønnsomt å drive landbruk, og ikke minst bedre kontroll med dyreholdet. Vi vil slippe å lese om dyretragedier hvor ”bonden” har gjort alt annet enn å passe buskapen. Og vi vil få et landbruk med stor matvareproduksjon og inntjening, og som staten slipper å finansiere.

- Leon

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 11. mai, 2008 at 8:06 pm Kommentarer (65)

Slik jager du måkene

I dag kunne man på vg-nett lese om båteieres fortvilelse over fugler som driter ned både båt og kalesje, da i særdeleshet måkene.

Måkene her i Trondheim er ikke mindre frekke og dritetrengende enn andre steder. Men det som forundrer meg mest er treffsikkerheten de viser med den etsende gugga de fyrer av fra brunøyet sitt, noe som har irritert meg hver sommer så lenge jeg kan huske. Jeg hater virkelig måker! De driter, skriker og stuper ned mot folk over en lav sko. De er blitt fryktløse, og legger reir overalt. Men å jakte dem er ikke lov i hekkesesongen, ei heller pælme eggene etter dem…

Selv fant jeg en genial løsning for noen år siden. Tror ikke den er ulovlig heller. Man blir løsningsorientert når man opplever å få klint til taket på sitt nye hus. Jeg formelig kokte da jeg så jævlene sitte der på møna å drite og skrike. Nød lærer naken kvinne å spinne, er det noe som heter. Jeg var tålmodig i min vrede – en idé hadde tatt form. I stedet for å gjøre håpløse forsøk på å jage dem, bestemte jeg meg heller for å samle flest mulig av svineriet ved å hive brød og pølsebiter på taket. De grådige fjærdottene fråtset, mens min onde tanke snart skulle testes i praksis. Kraftige kinaputter smeller godt, og jeg hadde bunkret noen slike etter en harrytur over grensa. Jeg hadde to stykk for hånden, sammen med en lighter. I en utløsning av sinne og fandens fryd, slenger jeg mine oppfyrte frelsere mot de uoppmerksomme fråtserne. To kraftige smell fikk ryddet taket på et blunk, og jeg fikk utløp for min råeste latter.

Prosedyren ble gjentatt to ganger til den sommeren, og tro det eller ei - ikke én eneste måke har landet på hustaket mitt siden. (",)

- Leon

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 10. mai, 2008 at 11:29 pm Kommentarer (20)

Hva man skulle svart…

Jeg er syk! – bare så det er klart.

Tidligere i dag fikk jeg en melding fra en kollega som lurte på hvordan det var på Storlien, som om jeg skulle skulket til meg en fridag på arbeidsgivers bekostning ved å kjøre over grensa på harrytur. I mitt sløve sinn fra sengehalmen prøvde jeg med en vittighet til svar:

- "Du kan jo ringe opp dit for å høre. Selv er jeg for sår i ræva til å kjøre bil."

Noe så døvt! Men jeg kom ikke på noe bedre der og da.

Da jeg for litt siden sto i dusjen kom jeg på hva jeg egentlig skulle svart ham:

"Jo, Storlien var som vanlig. Plenty trøndere på harrytur, og busser linet opp ved siden av Sylvias Kanonbar for sultne, hamburgerelskende bartefolk. Bingokjerringer og utlendinger. Problemet var bare det at jeg fikk kjempetrøbbel med magen mens jeg var der, og septiknissen der oppe slo etter hvert full katastrofealarm! Han klarte ikke å ta unna kloakken… Jeg ble kort tid etter hentet av ordensmakten mens jeg satt på den søndersprengte dassen på Sylvias. Uten egentlig å få anledning til å tørke meg bak, og få på meg fillene sånn noenlunde, ble jeg sporenstreks landsforvist fra Sverige på ubestemt tid! Dom undrade om jag inte hade annat för mig än att skita ner hela jävla gränsstaden?!"

Som syk er man jo treg som en ost i nøtta, men samtidig kommer mange komiske tanker – særlig om man har litt feber. Så jeg kunne fortsatt avhandlingen:

"På vei hjem måtte dattera på seksten kjøre – uten veiledning, selvsagt – og kona fikk, til tross for förbannad polis, som snarest rasket med seg ei tiliters vaskebøtte fra Konsum, sånn at Mersa ikke skulle bli erklært kondemn ved hjemkomst. Denne holdt hun under skinkeballene mine i baksetet under kjøreturen tilbake. Da vi kom hjem fikk jeg telefon fra svenske myndigheter om at Storlien var særlig rammet av grovt, akutt CO2-utslipp, og om jeg hadde noen kommentar til det? De mente det ville ta måneder før den lokale oppvarmingen i atmosfæren rundt området ville slippe taket, og stedet igjen ville bli beboelig. I tilegg var polisen bekymret for om de måtte stenge slalombakkene på grunn av smeltende snø. Næringslivet ville i så fall bli radbrukket! På toppen av det hele ble jeg ilagt erstatningskrav for dassen på Sylvias Kanonbar! Jeg hadde ingen kommentar… Så, jo da – på Storlien var det fint."

For de som lurer – nei, magen er fortsatt ikke bra.

- Leon

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 28. januar, 2008 at 7:24 pm Kommentarer (31)

Kukskinnet

Mottatt på e-post fra en god venn av meg i dag. Kanskje kan det være mimreverdig for den mannlige delen av befolkningen..?

"Rolf" fortalte meg i dag at da han var 14 tenkte han at han måtte slutte å runke for kukskinnet ble så skrukkete! *ler meg i hjel* Hva har det å si om kukskinnet blir skrukkete? Det skal da ikke eksponeres for Gud og hvermann? Og finnes det en standard på hvor mye skrukker som er tillatt? Ville det være utslagsgivende for hvilken kjæreste man kunne få/ikke få? Sjekket de skrukkene på kukskinnet? Eller var dette noe en 14-åring kunne være engstelig for?

Jeg lo da jeg så for meg den uerfarne og uvitende 14-åringen som vurderte å slutte å runke fordi kukskinnet ble så skrukkete! Han hadde kanskje begynt å studere kuken og skinnet mer enn før?

Jeg lo ikke mindre da han fortalte at dagen etter at han hadde bestemt seg for å slutte å runke, så skiftet han mening. Han ville fortsette å runke; – iallfall til han fikk seg kjæreste.

Jeg ser det hele for meg og blir full av flir! I den alderen var det "å få seg kjæreste" gjerne noe som skjedde ved et trylleslag? Bare hun rødmet når han snakket til henne, så var de kjærester, eller? Jeg har vondt for å se for meg at hun ville spørre om tilstanden for kukskinnet – langt mindre kontrollere det!

Hvordan var det med deg i den alderen? Var du redd for å bli hårete inne i hendene eller var du bekymra for skrukkene på kuken?

"Lise"

Jeg svarte ærlig på e-posten, og dette var det jeg skrev:

Fantastisk morsomt, "Lise"! … Om jeg var bekymret? He-he, nei – men jeg var forbanna for at jeg til stadighet hadde gnagsår på kukskinnet. Runket jo opp til fem ganger om dagen på den tiden… *Ler fortsatt* (",)

Hvordan er det med dere, gutter? Noen som er villige til å dele sine mer tvilsomme minner?

- Leon

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 30. desember, 2007 at 5:05 pm Kommentarer (48)

Vi glemmer så fort

Undertegnede hadde en bedagelig kjøretur ned Østerdalen fra Trondheim i går. Jeg skal kurses på Gardermoen fram til torsdag.

 

Ved Åsta dukket et skilt opp, og som indikerte minnesmerke fem hundre meter lengre fremme. Jeg tenkte straks på den fatale togulykken hvor nitten mennesker måtte bøte med livet. Noen av dem fikk en grusom skjebne i flammehavet som oppstod rett etter

 

Med fare for å pirke i sår hos de pårørende, ser jeg ingen grunn til å gå nærmere i detalj rundt omstendighetene. Men jeg tok meg tid til en stans for å beskue dette flotte og respektfulle minnesmerket i stein, hvor navnene til de omkomne fra 4. januar 2000 står inngravert.

Jeg så på navnene, og hvor de kom fra. Jeg tenkte på de etterlatte som hadde mistet sine kjære. Så for meg familier som hadde mistet en sønn eller datter. Mor, far eller besteforelder. Blikket landet i hovedsak på de yngste av navnene, og som hadde fremtiden foran seg. Et barn på tolv år på venstre side av steinen, og et annet, tretten år gammelt, på den andre siden. Begge jenter. Trettenåringen skulle hatt tjueårsdag i år…

Jeg tenkte på dem som kjempet for å redde ut de forulykkede under disse vinterdagene. Fortvilelsen over å ikke kunne gjøre noe for de som skrek etter hjelp. Jeg tenkte på naboene rundt, og som fikk denne traumatiske hendelsen rett utenfor stuevinduet. De kjempet også sin innbitte kamp for å gjøre hva de kunne, før brannvesen og andre nådde fram til skadestedet. Hva sitter de igjen med av tanker i dag..? Jeg tenkte på det hjerteskjærende kaoset. Fortvilte, dødsfangede mennesker som ropte før det omsider ble stille i vinterkulden. Liv hadde ebbet ut…

Det ble en spesiell og andektig stund der ved minnesteinen – ettertenksomt. Så fort vi glemmer…

- Leon

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 23. oktober, 2007 at 4:44 am Kommentarer (42)

Ja, la oss få snoke!

Ja, hvorfor skal vi ikke få snoke i skattelistene?

Hva er egentlig problemet? Hva er folk redde for? Er det slik at de som har tjent mest, også er mest redde for at andre skal se hva de har tjent? Eller er det heller sånn at de som føler de tjener lite er flaue over at naboen skal se at de tjener så lite som de gjør? Ikke vet jeg, og ikke tar jeg videre notis av hva naboen tjener heller. Han får sikkert lønna han har krav på i forhold jobben han gjør, som alle oss andre.

Vi tjener det vi tjener. Den jevne lønnsmottaker har omtrent det samme. Jeg tenker da på statsansatte, kommuneansatte og de som jobber på grasrotnivå i den private industri. I privat sektor ligger lønningene riktignok litt høyere enn i det offentlige, men det offentlige har en langt bedre pensjonsavtale. Et kjapt søk i listene bekrefter at det ikke skiller stort fra den ene til den andre. Overtid er det som gir variasjoner.

Jeg kan ta meg selv som eksempel: Søket i skattelistene forteller at jeg står oppført med 296 478,- i alminnelig inntekt. Jeg har betalt 112 324,- i skatt. Null i formue. Legger man sammen alminnelig inntekt og det jeg har betalt i skatt, lander vi på 408 802,- i brutto inntekt – tror folk. Det stemmer ikke helt med virkeligheten. Jeg hadde nemmelig 446 000,- som total inntekt i 2006. Altså en differanse her på 37 198,- Det er hva jeg har fått trekke fra på selvangivelsen.

Jeg jobbet helkontinuerlig skiftarbeid i privat industri frem til november 2006. Min grunnlønn var da rett oppunder 233 000,- i året. Med skifttillegg landet jeg på cirka 290 000,- Men da skal man huske på at tillegget er på grunn av ubekvem arbeidstid, og må sees som en kompensasjon for nettopp det ubekvemme med å jobbe ettermiddag, natt og helger. Så kommer overtid oppå der igjen, og jeg jobbet stygt mye overtid i fjor! Det var ikke mange helgene jeg hadde fri. Når jeg så gikk over til dagtidsarbeid i Trondheim kommune i november, falt det seg slik at jeg fikk to lønninger på en måned. Derfor spratt den totale bruttoen opp. Slikt gir sviende smekk på pung, og jeg fikk en lite hyggelig baksmell på 9 900,- Der røyk den sydenturen, gitt.

Det som virkelig er interessant med innsyn i skattelistene er hva de lengre opp i systemet har av inntekt. Jeg tenker da på mellomledere og sjefer. Med et offentlig innsyn i hva disse tjener, kan man år for år følge med på hvor stort gapet øker mellom den jevne lønnsmottaker og øvrigheta. På den måten har fagbevegelser noe å slå i bordet med når lønn og andre goder skal forhandles. Dessuten kan vi gjennom listene pirke litt i lønnsadelens dårlige samvittighet – ja, om det finnes noen slik samvittighet da…

- Leon

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 14. oktober, 2007 at 10:34 am Kommentarer (26)

Leon fyller 40!

Sånn i all beskjedenhet, og bare for å nevne det…

 

 

 

- Leon

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 13. oktober, 2007 at 11:45 am Kommentarer (90)

Hm… Jeg ble tagget

… av Tamina og Lisa – i den rekkefølgen. Det betinger, etter det jeg forstår, at jeg røper sju ting om meg selv. Jeg vet ikke riktig om jeg skal være happy eller betenkt over denne taggingen – tagging har jo i utgangspunktet noe negativt over seg – men jeg lar det stå til. Problemet blir derimot å finne sju andre som skal tagges… Skit au, jeg får lete etterpå.

  • Jeg er grenseløst rettferdig. Kommer du til meg og furter over at du er blitt dårlig behandlet, vil mitt første spørsmål til deg være hva du selv har gjort for å få så dårlig behandling. Er svaret ditt av en slik karakter at dine problemer er selvforskyldte, kan du se langt etter trøst og medfølelse fra min side. Det kan nok heller bli formanende og irettesettende… Finner jeg derimot ut at du virkelig er blitt ille behandlet, kan jeg utkjempe en krig for at du skal få din rettferdighet!

 

  • Jeg hater rot! Kopper og kar som flyter på kjøkkenbenken, brødsmuler og små matrester på gulvet, klær som ligger henslengt her og der, gardiner som subber gulvet, bilder som henger skjeft på veggen, flekker som med letthet kan tørkes av vegger og dører, slapp belysning kombinert med dårlige interiørfarger… Alt dette kan irritere meg grenseløst, og gjøre meg potte sur. De fleste krangler på den hjemlige slagmark grunner i ovenstående.

 

  • Jeg har en lei tendens til å kunne endre meninger fra en dag til den annen. Jeg kan ha en soleklar og sterk mening om en sak, for deretter å snu totalt rundt om jeg finner eller oppdager en tungtveiende årsak til min kuvending. Dette til stor irritasjon for dem som har slått seg til ro med min mening og oppfatning. Jeg opplever det som smertefullt selv også. Jeg vurderer og veier hele tiden for og i mot, helt til det ikke finnes den minste tvil om at min avgjørelse er riktig – noe som kan ta lang tid – særlig om det er en viktig sak.

 

  • En av mine beste egenskaper er at jeg ikke gir meg før en jobb eller oppgave er utført. Jeg er ikke en person som utsetter ting. Utsettelser gjør meg frustrert, irritabel og oppgitt. Driver jeg på med noe, vil jeg bli ferdig! Kreves litt søvn mellom oppgaven, gyver jeg på der jeg slapp dagen etter. Å begynne med noe nytt når jeg har noe uferdig hengende over meg blir bare håpløst. Da klarer jeg i så fall ikke å ha full fokus på det jeg skal gjøre.

 

  • Til tider kan jeg være ekstremt impulsiv. Kona kan lide noe under det, he-he. Fra å sitte og sløve foran TV-en, kan jeg plutselig få lyst til å kjøre en lengre tur til for eksempel til Sverige, for så å ta inn på hotell for ei natt – om jeg har fri da vel og merke. Eller jeg helt ut av intet kan finne det for godt å ta en tur på byen en helgekveld når kveldsroen har senket seg, gjerne rett over midnatt – like før utestedene stenger. Helt idiotisk, selvfølgelig, men særs tilfredsstillende – særlig for meg…

 

  • Jeg er veldig hjelpsom. Selvfølgelig klarer jeg å si nei om det ikke passer, men i det store og hele bistår jeg gjerne folk når de trenger det, både i jobbsammenheng og privat. Men ikke forstyrr meg når jeg trenger hvile og søvn! Dét kan by på overraskende momenter og ukontrollert, verbal utfoldelse. Utover det er jeg stort sett blid og imøtekommende i alle situasjoner, og jeg er overbærende med de fleste mennesker, unntatt de med ondsinnede, urettferdige og voldelige sider. Slike kan få frem mitt verste sinne, og da blir jeg i tillegg forbanna for at jeg må bli sint. Heldigvis er det lenge mellom de sinneutbruddene der. Jeg liker ro og harmoni. Sinne og frustrasjon gjør meg frustrert og ubalansert.

 

  • Jeg nevnte verbal utfoldelse over. Det kan kanskje være min dårligste side. Jeg har en tendens til å bruke grovere ord enn strengt tatt nødvendig, særlig om noe butter i mot. Det er ikke alltid jeg tenker over hva jeg egentlig sier, noe som kan sjokkere enkelte hårsåre tilhørere. Jeg jobber derimot med saken, og synes selv jeg har blitt flinkere til å formulere meg i det siste, selv under hete diskusjoner, og når hammeren treffer tommelfingerneglen… Viktige ting jeg vil ha belyst ovenfor en autoritet eller et offentlig organ, foregår derfor skriftlig.

Nå vel, dette var altså mine sju punkter om meg selv. Nå er det vel bare å lete opp andre "offer" for tagging – noe jeg mistenker kan bli litt av ei nøtt – sent ute som jeg er. Men jeg gir meg jo aldri før en oppgave er utført… (",)

- Leon

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: on 25. september, 2007 at 1:54 pm Kommentarer (46)
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00